Kveliaunet

Gårdsnr. 14 – Bruksnr. 2

Eiendommen har et areal på 519 dekar.
Dagens eier: Roy Vebjørn Kveliaunet.
Det er ikke drift på gården i dag, men innjorda blir slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Fradelt bnr. 1 i 1875 til John Olsen Kveli fra «Nergården». Han var født 1839, og gift med Elen Jensdatter fra Ny-Kveli, født 1844. De hadde 4 barn som vokste opp, Ole, født 1868, Jens, født 1869, Martin, født 1877, og Sanna, født 1878. John ble i dagligtale bare kalt «Jo Hauga». Han var en driftig kar som ordnet gård til 3 av barna, mens den 4., Jens, fikk en større skogeiendom.


Bildet kan være fra rundt 1900. Kveliaunet i forgrunnen, Oppgården og Jevrum i bakgrunnen.

Det er usikkert om odelsgutten Ole Johnsen noen gang var eier av Kveliaunet. Men under folketellinga av 1900 er han og kona Elvine, født 1876 i Nordland, oppført som «Gaardbruger og gaardmannskone» i Kveliaunet. I 1891 kjøpte «Jo Hauga» gården Ny-Kveli (Østgården), bnr. 6, av Anders Morell. Denne gården ble delt i to i 1908 da Vestgård (senere kalt Jevrum) ble fradelt og fikk bnr. 12. Ole fikk da overta bnr. 6, mens Martin fikk bnr. 12. Noenlunde samtidig overtok søstra deres, Sanna, heimgården.

Sanna var gift med Bengt Lorentsen, født 1868. Faren til «Bengt-Lorntsa» brukte både Skaale, Holand og Lerbak til etternavn. Familien kom opprinnelig fra Eide i Sørli, var tydeligvis innom flere gårder, og havnet til slutt i Leirbakken. Sanna og Bengt hadde ett barn, Elen Kveliaunet, født 1918. Hun overtok gården i 1948. Elen, som senere byttet etternavn til Haugen, flyttet til Namsos og solgte Kveliaunet til Ola H. Kveli først på 1960-tallet. Gården sto deretter ubebodd en tid fram til 1981 da Per Jan Dekkerhus, født 1934, kjøpte gården. Han var gift med Else Lillian Duedal, født 1938. Neste eier ble Roy Vebjørn Kveliaunet, født 1959 i Oslo. Han kjøpte gården i 2008. Roy Vebjørn er ugift og har ingen etterkommere.

Husmannsplasser

Oldermoen

Ifølge gårdshistoria til Reidar Bolling var Oldermoen tidligere husmannsplass under Kveliaunet 14/2 med Hans Oldermo som husmann. Han kom fra Sørli og het opprinnelig Hans Arntsen Østnord. Han var gift med Eli Olsdatter Kveli i hennes andre ekteskap. De var antagelig rørslige folk for de ble kalt Stor-Hans og Stor-Eli.

Hans og Eli hadde ett barn, Marit Hansdatter, født 1851. Hun ble giftet seg med Ole Olsen Lerbakk og ble gårdkone på Leirbakken Øvre. De fikk sønnen Oluf Helmer Lerbakk, født 1880, som utmerket seg som en dyktig jordbruker og som en meget aktiv person på det kulturelle og politiske plan, bl.a. som ordfører i en periode.

Hans og Eli bygde et stort våningshus på Oldermo. Men så døde Hans, og huset ble solgt til Liernes Forbruksforening. Tømmeret ble kjørt over fjellet til Sandvika med hest og satt opp som det første forretningsbygget til Liernes Forbruksforening. Det sto der hvor huset til Helga Hansson står i dag. Senere ble det kjøpt av Otto Appelkvist og flyttet til et stykke øst for Allheim. Huset benevnes Appelkvisthuset den dag i dag. Senere kjøpte brukerne i Berglia Oldermo og satte opp seterstue og sommerfjøs der. Bruket ble fradelt bruksnr. 2 i 1915 og fikk bruksnr. 17 med navnet Oldernes.


Seterstuggu sto «under» O-en der det står Oldernes på kartet.

Solbakken

Plassen ligger på gnr. 22, bnr. 7, tilhørende Ardis Lindman, som også eier gnr. 14, bnr. 16 Harmo. Ifølge Ragnar Harbækvold ble bruket anlagt ca. år 1900. Det eneste huset som det finnes rester etter i dag, er et såkalt bekkhus (for avkjøling av melk). Området der selve bruket lå vises imidlertid godt i terrenget. Plassen ligger ca. 250 meter ovenfor parkeringsplassen Solbakken og ca. 50 meter fra veien på vestre side.

De som bodde på Solbakken ifølge Ragnar Harbækvold var:

Anders Olof, som var fra Sverige, og hans hustru Kari, som var fra Grong. De tok navnet Solbakken. De hadde antagelig 4 barn: Jonas, Nils, Ada og Ola. Ada ble gift i Sørli (mor til bl.a. Benny Arvasli). De andre tre dro trolig til Snåsa som gjetere og drenger.

Familien drev vanlig gårdsdrift med sau, geit og ku. I tillegg drev Anders Olov som lasskjører og fiskhandler. Turene gikk både fra Namsos og Formofoss til Nordli. På Namsosturene kjøpte han fisk, i hovedsak sild, som han solgte her oppe.

Solbakken ble fraflyttet en gang mellom 1920 og 1930. Da flyttet Anders Olov og Kari til Sørli-Berglia.

Husene var oppsatt av ubarket tømmer, og forsvant temmelig fort. Så vidt Ragnar Harbækvold husket, var bolighus og fjøs bygd slik at det var en gang med inngang til fjøs og stuggu på hver side.


Solbakken først på 1900-tallet. Fra Lars Ingulfs fotosamling.

Harmoen

Ifølge gårdshistoria til Reidar Bolling var svensken Amund J. Harmo husmann på plassen Harmoen en gang på slutten av 1800-tallet. Senere overtok Hans Kvetangen, gift med Ane Lerbakk. I 1915 ble Harmoen fradelt fra bruksnr. 2 til Ingvald Harmo. Bruket fikk bruksnr. 16. Plassen er fraflyttet for lenge siden. Våningshuset som Ingvald Harmo satte opp er fjernet og tomta planert. Det er imidlertid mye igjen av det eldste våningshuset. Det er også synlige merker etter fjøset og etter en jordkjeller i bakken nedenfor tunet.


Rester etter stue og fjøs på husmannsplassen Harmoen. Foto: Ottar Bergli.

SEFRAK-bygg

I 1983/84 ble det gjennomført en registrering av SEFRAK-bygg i kommunen. SEFRAK er et landsdekkende register over bygninger bygd før 1900. For Kveliaunet gjelder dette en rekke bygninger:

Gnr/Bnr Navn på gården Bygning Antatt oppført Status 2017
14/2 Kveliaunet Våningshus 1895 Brukes som bolig
14/2 Kveliaunet Driftsbygning 1880-tallet Brukes som lager
14/2 Kveliaunet Enebolig Ca. 1900 Brukes som gjestehus

Bilder

Kart