Biologiske verdier – Skjøtselsplaner

Biologiske verdier i området

Kulturlandskapet i Kvelia ivaretar flere trua naturtyper og arter. Her ligger blant annet flere slåttemarker som slås årlig. Det er slåttemarker i området med verdisetting «Svært viktig», «Viktig» og «Lokalt viktig». Rundt Oppgården er det omtrent 25 dekar slåttemark som har vært i kontinuerlig skjøtsel fram til i dag. På Rømmervasseteren ble slåtten startet opp igjen rundt 1990 og i Musuvika og i Leirbakken er det startet opp med restaurering og skjøtsel av dokumenterte slåtteenger i løpet av de siste årene.

Nedre del sett mot vest
Nedre del av Storåkeren i Leirbakken Øvre. Foto: Anders Lyngstad.

I områdene mellom Oppgården og Rømmervasseteren ligger det rikmyrer som tidligere har vært slått. Disse har et potensiale med tanke på restaurering og skjøtsel med slått. Det samme gjelder de registrerte slåttemyrene mellom FV 7012 og riksgrensen. Her ligger det flere registrerte slåttemyrer med verdi «Viktig» og «Lokalt viktig». Ingen av disse skjøttes i dag som slåttemyr. I områdene opp mot Nonsfjellet er det stedsnavn på myrene som indikerer slått, men her er det ikke utført registreringer. Det kan også være flere slåtteområder i utmarka i Kvelia, som ikke er registrert.

Rundt i området er det også registrert flere naturbeitemarker med verdi «Svært viktig» og «Viktig». For eksempel på Oppgården, Nordmo, Kvemoen og Bjørkås. På flere av disse lokalitetene er det funnet interessante beitemarksopper knyttet til ugjødsla kulturmarkseng. Noen av artene som er funnet er fiolett greinkøllesopp (sårbar), safransmåfingersopp (sårbar) og mørkskjellet vokssopp (sårbar).

Kvelia utvalgt kulturlandskap har et helhetlig kulturlandskap som viser sammenhengen mellom jord-skog-fjell og vatn. Området har både kulturminner og biologiske verdier som viser lang tids bruk. Oppgården med sine bygninger og kulturmarker, og nybruket nede på flata med samdriftsfjøs, viser tydelig tidsdybda i jordbruket. Det «nye» og det «gamle» er tydelig skilt fra hverandre geografisk, men er samtidig driftsmessig integrert. På foregangsbruket Oppgården kan en se «100 år gammel moderne drift» og «dagens moderne drift».

Utmarka med utmarksslåtter og setring var viktig for jordbruket i disse områda. Vekstsesongen var kort og store arealer måtte brukes for å få nok mat til dyra både sommer og vinter. UKL-området har mange registrerte slåttemyrer som enda har så stor verdi at en ved gjenopptagelse av slått vil få ivaretatt verdiene.

Kvelia UKL har en av de største og best bevarte slåttemarkene i fylket, som har vært i kontinuerlig drift, i Oppgården. Utviklinga av jordbruket fra det arbeidsintensive og med mye bruk av utmarka, til dagens maskindrevne og innmarksbaserte jordbruk, vises side om side.


Gammeldags høyann på Oppgårdsjorda. Foto: Ottar Bergli.

Kulturminnene i området, de biologiske kvalitetene og godt synlig ivaretatte driftsmåter, gjør at området har stor formidlingsverdi, som det blir viktig for området å videreutvikle.

Beskrivelse av biologiske verdier i området

Faktarkene i naturbase gir god biologisk beskrivelse av de registrerte naturtypene. Dette er en god kilde for de som ønsker mer biologisk info om områdene som beskrives i planen.

Eksisterende skjøtselsplaner for biologisk verdifulle arealer (bl.a. beite- og slåttemarker) må revideres.

Informasjon om trua arter og fremmede arter finnes i artsdatabanken.no og i naturbase.no (beskrivelse av naturtypene i området). Av fremmede arter finnes det en del lupiner langs veien ifølge artsdatabanken. Tilhørende kart viser også registrerte forekomster av hagelupin (grå flekker).

Verdisetting av naturtyper

Ved kartlegging av naturtyper gis lokalitetene verdi «svært viktig», «viktig» eller «lokalt viktig». Verdien settes etter en vurdering av forhold som blant annet størrelse på lokaliteten, naturens tilstand, artsmangfold, samt arter og naturtypers rødlistestatus.

Utvalgte naturtyper

Gjennom Naturmangfoldloven kan naturtyper som er sjeldne, har et rikt plante- og dyreliv, eller er viktige levesteder for truede arter, vedtas som utvalgte naturtyper. Dette gir naturtypene ekstra beskyttelse ved at de skal tas særskilt hensyn til i offentlig planlegging og beslutninger. Gjennom tilskuddsordningen for trua og utvalgte naturtyper kan det søkes om midler til tiltak som tar vare på disse naturtypene (f.eks. slått av slåttemark). Per dags dato (2017) har vi seks utvalgte naturtyper i Norge: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog, hule eiker og kystlynghei.

Oppgården, gnr. 14, bnr. 1

 

Oppgården er et av Nord-Trøndelags best bevarte gardsanlegg. Anlegget er fra siste halvdel av 1800-tallet og består av 10 freda bygninger med ulike funksjoner som badstu, tørkehus, smie, melkhus, jordkjeller og stabbur. Hovedbygningen er også spesielt godt bevart. På setra står seks bygninger. Den er ikke fredet. Bygningene i anlegget er typisk for Trøndelag, men innovativt for si tid i fjellbygda Lierne. Det gjelder låna så vel som fjøs/låve og stall med høge kistemurer i hellende terreng. Anlegget har også personalhistorisk interesse, og lokal betydning gjennom pioneren og ordføreren Jens Larsen Kveli som bygde anlegget.

På Oppgården finnes fire slåttemarker med A og B-verdi, og området har dermed en nasjonal verdi. I tillegg er der naturbeitemark med A-verdi. Arealene blir ivaretatt med årlig slått og beiting.

Det er utarbeida skjøtselsplan for området, som utgjør et areal på 30 dekar. Hele skjøtselsplanen, som ble revidert i 2019, finner du her:
Skjøtselsplan_Oppgården Kvelia_2019_red

I kapittel 2.3 Tradisjonell og nåværende drift i skjøtselsplanen er det mye interessant historie, både om Oppgården og om Jens Larsen Kveli.

Her kan du se en videosnutt fra raking av tørrhøy på Oppgårdsjorda i 2019.

Og her kan du se Sabimas filming av høyann på Oppgårdsjorda i 2013.

I den reviderte skjøtselsplanen står det om tidligere skjøtsel:
«Skjøtselen har i høy grad vært tilfredsstillende, og tilstanden på Oppgården er svært god. Lokaliteten har samme høge verdi i 2019 som i 2012 (og tidligere), og ved NiN-kartleggingen havner den i kategorien «svært høg kvalitet». Ved vurdering etter DN-håndbok 13 får den i 2019 verdi A.»

Oppgården sett fra øst med slåttemark

Rømmervasseteren

 

Rømmervasseteren er seteren til Oppgården. Setra er ganske intakt med seks seterhus, setervoll og utmarksslåtter omkring setra. Setervollene har A-verdi for naturtypen slåttemark og har dermed en nasjonal verdi. Ved seteren er det og to rikmyrer med B-verdi som antas å være slått.

Det er utarbeida skjøtselsplan for området, som utgjør et areal på 13 dekar. Hele skjøtselsplanen, som ble revidert i 2019, finner du her: Skjøtselsplan_Rømmervassetra_2019_red

I den reviderte skjøtselsplanen står det om tidligere skjøtsel:
«Skjøtselen har i høy grad vært tilfredsstillende, og tilstanden på Rømmervasseteren er god til svært god. Lokaliteten har samme høge verdi i 2019 som i 2012 (og tidligere), og ved NiN-kartleggingen havner den i kategorien «svært høg kvalitet». Ved vurdering etter DN-håndbok 13 får den i 2019 verdi A.»

Leirbakken Øvre, gnr. 14, bnr. 3

Øvre del av innjorda (Storåkeren) er registrert som artsrik slåttemark. Ifølge «Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker» ble det registrert 42 slåttemarksarter i 2013.

Det er utarbeida skjøtselsplan for området, som utgjør et areal på 8 dekar. Hele skjøtselsplanen, som ble revidert i 2019, finner du her:
Skjøtselsplan_Storåkeren Leirbakken_2019_red

I den reviderte skjøtselsplanen står det om skjøtselen:

«Skjøtselen har i høy grad vært tilfredsstillende, og det er vanskelig å se for seg at det skal kunne oppnås bedre resultat innenfor en femårsperiode. Videre framover blir det viktigste å fortsette det gode arbeidet, og etter hvert med mer vekt på slått og mindre vekt på restaurering. Grunneier ønsker et sterkere fokus på å nytte graset som slås, og han ønsker å fortsette arbeidet med rydding i kantsonene. Dette er fornuftige målsettinger som jeg støtter. I slåttemark som slås årlig og ikke etterbeites har det mange steder vist seg at det over tid blir for høg dominans av moser. Dette gjelder særlig der det er skrint jordsmonn. Foreløpig er ikke dette relevant for Storåkeren, men det er noe som bør holdes øye med, og eventuelt tas hensyn til ved neste revidering av skjøtselsplanen.

 Lokaliteten har klart høgere verdi i 2019 enn i 2014, og ved NiN-kartleggingen havner den i kategorien «svært høg kvalitet». Ved vurdering etter DN-hånbok 13 får den i 2019 verdi A

Andre steder med områder som er registrert i Miljødirektoratets naturbase

OmrådeNaturtypeRødlistestatusUtvalgt naturtype jf. NmlVerdi
Nordmo, gnr./bnr. 8/10SlåttemarkSterkt truet (EN)JaViktig
Stemningspluttan, gnr./bnr. 14/1RikmyrNært truet (NT)
Musutanghøgda, gnr./bnr. 48/1Gammel boreal lauvskogIkke vurdert (NE)Viktig
Grovbekken nord for Murusjøen, gnr./bnr. 48/1Gammel boreal lauvskogIkke vurdert (NE)Viktig
Murumoen øst og vest, gnr./bnr. 17/2NaturbeitemarkSårbar (VU)Viktig
Storfiskplutten ved Kveeidet, gnr./bnr. 48/1Gammel boreal lauvskogIkke vurdert (NE)Viktig
Bjørkås, gnr./bnr. 16/4NaturbeitemarkSårbar (VU)Viktig og svært viktig
Mussuvika, gnr./bnr. 16/6SlåttemarkSterkt truet (EN)JaViktig og lokalt viktig
Storsteinmyra, Storfloen og myr nord for Svarttjønna, gnr./bnr. 14/9 og 14/12SlåttemyrSterkt truet (EN)JaViktig
Mårstokkmyran, gnr./bnr. 14/9 og 14/12SlåttemyrSterkt truet (EN) og kritisk truet (CR)JaViktig
Still-Jo-Andersmyra, gnr./bnr. 14/6 og 14/12SlåttemyrSterkt truet (EN) og kritisk truet (CR)JaViktig
Finndalen, gnr./bnr. 14/8, 14/,9, 14/12 og 15/2SlåttemyrSterkt truet (EN) og kritisk truet (CR)JaLokalt viktig
Myr sør for Bustadhaugen, gnr./bnr. 14/8SlåttemyrSterkt truet (EN) og kritisk truet (CR)JaLokalt viktig
Grubbstakkslettet, gnr./bnr. 14/8SlåttemyrSterkt truet (EN) og kritisk truet (CR)JaLokalt viktig
Kvemotangen, gnr./bnr. 15/1 og 15/5NaturbeitemarkSårbar (VU)Viktig