Om Kvelia UKL
Utvalgte kulturlandskap
Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet har i 2017 etter initiativ fra de respektive departementer fremma forslag på spesielt viktige kulturlandskap som skal bli nye ”utvalgte kulturlandskap”.
Utvalgte kulturlandskap er erkjennelse av at en målretta forvaltning er nødvendig dersom verdifulle kulturlandskap i jordbruket skal bli ivaretatt.
Målet med utvalgte kulturlandskap er få med et begrenset og eksklusivt utvalg av områder, som både skal fungere som nasjonale referanseområder og utstillingsvinduer over områder med intakte natur- og kulturhistoriske kvaliteter. (DN,RA,SLF 2007)
Grensene for Kvelia utvalgte kulturlandskap.
Videoen viser området fra Kveli sentrum til Kvesjøen, tatt fra utkikkspunktet i Kveliveien.
Kvelia UKL har et totalareal på 110.139 dekar og er med det et relativt stort område. Storparten av arealet, 66.529 dekar, er utmark og vil i liten grad bli påvirket av at det er UKL. Kvesjøen som ligger innenfor UKL området ligger på 320 m.o.h., og er på 19000 dekar. Andre vatn innenfor området utgjør ca 1000 daa. UKL-området har 3149 dekar dyrket mark (fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite) . Utmarka er tatt med da den hører til eiendommene i UKL-området, og utmarka har alltid vært viktig for jordbruket med utmarksslåtter og seterdrift.
Utvikling innbyggertall innenfor området:
| Totalt | Menn | Kvinner | % kvinner | |
| Antall innbyggere i 1960 | 205 | 103 | 102 | 49,8 % |
| Antall innbyggere i 1970 | 188 | 100 | 88 | 46,8 % |
| Antall innbyggere i 1975 | 173 | 100 | 73 | 42,2 % |
| Antall innbyggere i 1979 | 166 | 97 | 69 | 41,6 % |
| Antall innbyggere i 1990 | 157 | |||
| Antall innbyggere i 2003 | 133 | |||
| Antall innbyggere i 2019 | 116 | 61 | 55 | 47,4 % |
Hva slags type kulturlandskap
Kvelia UKL er ei fjellbygd med jordbruk og skogbruk som hovednæring. Her har de store utmarksarealene vært en viktig ressurs for jordbruket til høsting av fôr og for jakt og fangst.
Området har mange kjente utmarksslåtter og da særlig slåttemyrer. Seterdrifta har vært sentral i området. Rømmervassetra, tilhørende Oppgården er et så godt som komplett seteranlegg med alle de opprinnelige husa og med stor verdi (slåttemark med verdi A) som i dag blir skjøtta med slått.
Kvelia UKL har spor etter aktivitet langt tilbake i tid. Av kjente spor er rester etter jernutvinning og fangstanlegg. Flere gravfelt tyder på bosetting i jernalder.
Landskapet er preget av både den bufaste nordmannens samt samisk og svensk virksomhet og kultur.
Kvelia utvalgt kulturlandskap har et helhetlig kulturlandskap som viser sammenhengen mellom jord-skog-fjell og vatn. Område har både kulturminner og biologiske verdier som viser lang tids bruk. Oppgården med sine bygninger og kulturmarker, og nybruket nede på flata med samdriftsfjøs, viser tydelig tidsdybda i jordbruket. Det «nye» og det «gamle» er tydelig skilt fra hverandre geografisk, men er samtidig driftsmessig integrert. På foregangsbruket Oppgården kan en se «100 år gammel moderne drift» og «dagens moderne drift».
Utmarka med utmarksslåtter og setring var viktig for jordbruket i disse områda. Vekstsesongen var kort og store arealer måtte brukes for å få nok mat til dyra både sommer og vinter. UKL-området har mange registrerte slåttemyrer som enda har så stor verdi at en ved gjenopptagelse av slått vil få ivaretatt verdiene.
Kvelia UKL har en av de største og best bevarte slåttemarkene i fylket som har vært i kontinuerlig drift på Oppgården. Utviklinga av jordbruket fra det arbeidsintensive og med mye bruk av utmarka, til dagens maskindrevne og innmarksbaserte jordbruk, vises side om side.
Kulturminnene i området, de biologiske kvalitetene og godt synlig ivaretatt driftsmåter, gjør at området har stor formidlingsverdi som det blir viktig for området å videreutvikle.
Avgrensning av området
Kvelia UKL strekker seg fra Leirlia/Nordbakk til Murusjøen og omfatter i hovedsak området nord for Leirbakkelva, Kvelielva og sjøene.
Kvelia sentrum med Kvelibua og Pe-Torsas plass.
Begrunnelse for avgrensning
| Areal | Antall |
|---|---|
| Totalt areal | 110.139 dekar |
| Jordbruksareal | 3.149 dekar |
| Kvesjøen | 19000 dekar |
| Andre vann | 1.000 dekar |
| Utmarksareal | 86.990 dekar |
Området har med alt jordbruksland i Kveligrenda. De som bor her har en del samarbeid og hører til «grenda». En grunn for å trekke området relativt langt øst og nord for Murusjøen er at vi da får med «Svenskveien», riksvei 74 til Sverige. Dette er en mye trafikkert veg som det vil være interessant å ha med i området for å synliggjøre og informere om Kvelia UKL. Det vil og fra denne veien være svært aktuelt å skilte UKL-omveien om Kvelia (kommunevei og fylkesvei 7012) som alternativ vei til Nordli. I sør er elva i Kvelidalen og Kvesjøen grense. Nonsfjellet er tatt med da det antas å være interessante slåttemyrer i dette området, samt en eldre boplass. Gårdene Harbækvold, Limandvika og Vekset på vest og sørsida av Kvesjøen er naturlige områder å ta med da de naturlig hører til grenda. I nord er riksgrensa satt som grense for området. Grunnen til at en ikke har trukket grensa nærmere «bygda» er at dette skog- og fjellområdet var viktig utmarksslått med slåttemyrer og seterområder. I nordvest følger grensa eiendomsgrenser og dyrkajorda i Nordbakk og Leirlia.
| Eiendomsforhold | Antall |
|---|---|
| Grunneiere inklusiv landsbrukseiendommer | 90 |
| Landbrukseiendommer > 25 dekar innmark | 35 |
| Fritidseiendommer (inkludert en del landsbrukseiendommer) | 75 |
| Hytter på landbrukseiendommer | 26 |
| Landbrukseiendommer som drives/ leies (slått eller beite) | 30 |
| Foretak som søker produksjonstilskudd | 13 |
| Antall bosatte i området | 110 |
| Husdyrhold (tall fra 2017) | |
|---|---|
| Melkekyr | 97 |
| Ammekyr | 29 |
| Ungdyr av storfe | 445 |
| Sau, vinterfôra | 168 |
| Hest | 17 |
| Bevaringsverdige husdyrraser | 0 |