Murumoen

Gårdsnr. 17 – Bruksnr. 2

Eiendommen er på 452,7 dekar.
Dagens eier: Britt-Ellen Himle.
Eieren driver med sau og eggproduksjon.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Murumoen ligger lengst øst i UKL-området, mellom Murusjøen og riksgrensen. Ifølge bygdeboka antas Muru Gård å ha bitt ryddet omkring år 1815. Første bruker het Ole Johnsen Holand, født 1787. Han var gift med Marith Pedersdatter Kvemoen, født 1793. Hun kom fra Kvemo Vestre. De hadde 9 barn. Neste driver på gården ble sønnen Ole Olsen, født 1818. Ved folketellinga i 1875 er Ole Olsen oppført som «søn, ugift, gaardbruger».

I Matrikkel av 1891 står Mons Jonasen, født 1848, oppført som bruker fra år 1885. Han var gift med Sara Jensdatter. Mons og Sara hadde ingen barn. I sitt andre ekteskap ble Sara gift med Jonas Johnsen, født 1868. Han ble kalt Jonas Murun, og var sønnesønn til rydningsmannen Ole Johnsen. Sønnen til Sara og Mons, Kristian Monsen Murumo, født 1885, ble neste eier av gården Han var gift med Gunilla Aronsen, født 1895.

Intervju med Reidar Kjelvik 24.10.2017:

Murumoen var statseid, etter at Nicolai Martens «tok» hele eiendommen i 1880 og la den til statsallmenning. Alle brukerne ble deretter leilendinger og festet gården, helt til 1950. Da fikk Kristian Monsen Murumo kjøpe en parsell av gårdsnr. 17 og ble selveier på bnr. 2. Kristian og Gunilla hadde 3 døtre, men ingen av dem overtok gården. I 1976 ble gården solgt til Reidar Kjelvik, født 1938. Han kom til bygda som tømmerhogger i 1956. Reidar er gift med Inger Håkonsen, født 1934. De har en datter, Britt-Ellen Kjelvik, født 1977. Hun er gift med Knut Eirik Himle. De overtok gården i 2005 og bygde nytt våningshus og nytt fjøs nedenfor det gamle gårdstunet. Kårfolket, Reidar og Inger, har fått fraskilt det gamle våningshuset på egen tomt, som har fått bnr. 6.

På bruksnr. 1 ble det oppført tollstasjonsbygning i 1900. Tollstasjonen ble nedlagt først på 1960-tallet da tollkontrollen ble lagt til Gäddede. I «Norges Bebyggelse», utgitt i 1958, står det at hovedbygningen var i to etasjer med et boareal på 140 m2. Det var også fjøs med husdyr der. Begge bygningene er borte, og tomtene er planert. De siste som bodde på tollstasjonen var tollstasjonsbestyrer Torolf Fossland, født 1907 i Nesna, og kona, Lulla Melvik, født 1917 i Harstad. Fossland var en kjent kunstner, og flere av maleriene han finnes i bygda.

Tollstasjonsområdet ble fradelt gnr. 17 og fikk bnr. 3 i 1961. Da kjøpte Jens Skogen bruket av sin far Peder Skogen. I 1988 fikk Reidar Kjelvik kjøpe bnr. 3 etter en ekspropriasjonssak.

Seterområder

Muruseteren ligger i statsalmenningen ved Murubekken ca. 2 km sør for Murusjøen. Seteren er nevnt i Nicolay Martens grensebeskrivelse fra 1865. Seterdrifta ble avviklet rundt 1940 av daværende eier, Kristian Murumo. Opplysningene om Muruseteren er hentet fra Bydebok for Lierne kommune, bind 5, temahefte 2, Seterbruk og utmarksslått.

I dag har Lierne Nasjonalparksenter etablert en «Bjørnecamp» med lavvo og utsiktstårn på setervollen. Det er uvisst om det finnes rester etter seterbygningene lenger.

Utmarksslått og slåttemyrer

Jordbrukstellinga i 1870 forteller at Marith Pedersdatter på Murumoen hadde sine utslåtter inntil 1 mil fra gården hvor det ble høstet 66 lass. Utmarksslåtten ble avviklet rundt 1930.

Gravhauger

Øst for Murumoen er det registrert et gravfelt. Det er vanskelig å påvise dette i dag. Om feltet står det følgende under kulturminnsok.no:
«Gravfelt med røyser og hauger. Gravminnene er nevnt i et dokument i Topografisk arkiv fra 1912. Alle gravhaugene kunne ikke gjenfinnes, men utelukker ikke at de kan være der. Det har vært aktivitet med skogsmaskiner i området.»

SEFRAK-bygg

På eiendommen er det registrert 4 SEFRAK-bygg (bygninger fra før 1900), som fortsatt står i dag.

Våningshus
Tømmerkassen i bra stand. Støpt grunnmur. Boreprøver av tømmeret viser at det er hugget i 1856-1857.

Låve
Tømmerkassen i bra stand. Boreprøver av tømmeret viser at det er hugget 1863-1864. Bygningen ble vernet i 1976/77.

Stabbur
I bra stand, holder på å sige ned i bakkant. Boreprøver av tømmeret viser at det er hugget 1845-1846. Bygningen ble flyttet fra Kvemoen som medgift til Marith Pedersdatter.

Vedbu
Var tidligere fjøs. Stokkene er merket, hvilket tyder på at bygget er flyttet. I bra stand. Brukes som lager i dag.

Bilder

Kart