Skoglia

Innholdsfortegnelse vis

Gårdsnr. 8 – Bruksnr. 6

Eiendommen er totalt på 12340 dekar. Den består av to teiger, en ved Råvatnet og en nede ved Leirbakkveien. Råvass-strekningen utgjør 9875 dekar. I tillegg kommer Råvatnet på 383 dekar.
Dagens eier: Roland Aagård.
Det er ikke drift på gården i dag.

Eiendomsgrenser

Hele Råvatnet tilhører Skoglia.

Gårdshistorie

Gården ble fradelt bnr. 1 Leirbakken Østre i 1911, men hadde før den tid vært husmannsplass under bnr. 1, Leirbakken Østre. I Bollings gårdshistorie er det nevnt en husmannsplass med navn Skogenget. Ifølge Bolling fikk Morten Hansen Sandvik, født 1846, feste plassen i 1875. Han var gift med Lisa Rolandsdatter Estil, født 1844. Det er oppgitt 4 barn: Hans, Roland, Kristen og Svein. I Lars Ingulfs fotosamling finnes et bilde av Hans og Roland Skogli. Det er derfor naturlig å tro at plassen Skogenget er nåværende Skoglia. Vi finner igjen Morten Hansen med navn Morten Hansen Kveli som eier av bnr. 3, Leirbakken Øvre, i perioden 1877 – 1882.

I 1911 fikk Roland Aagård, født 1890, kjøpe Skoglia. Han var gift med Beret Marie Bratli, født 1885. De fikk 6 barn. Sønnen Bjarne, født 1915 overtok gården i 1950. Han var gift med Marit Kveli fra Oppgården, født 1926. De fikk 6 døtre og en sønn. Ei av døtrene døde 2 år gammel. Sønnen Roland overtok eiendommen i 1987. Han er samboer med Lena Gjertsås fra Sørli, født 1967. De har bygd seg bolig ca. 230 meter øst for gårdstunet. Gårdsdrifta ble nedlagt på grunn av sykdom i 1961.

Utmarksslått og slåttemyrer

På kartet under finnes navn på flere myrer rundt Skoglia, men det er uvisst om alle ble slått.

Det som er helt sikkert er at Storlistakkslettet nord for gården ble slått. Her er det fortsatt rester etter ei forbu. Antagelig ble også Tømmermyra og Fjøsmyra slått, selv om de senere er grøftet og gjenvokst. «Skoglian» slo også flere myrer rundt Råvatnet. Navnet Mortenstakkslettet, som ifølge kartet ligger langt oppe i reina, tilsier at dette var ei myr hvor det ble satt opp høystakk, men ingen kan i dag si om hvem det var som slo der.

SEFRAK-bygg

På gården står det et gammelt våningshus. Det ble kalt Jens-stuggu fordi det var Jens Haugen som satte det opp første gang. Huset ble først flyttet til Skogmoen og senere, i 1936, til Skoglia. Huset består av to tømmerkasser. Boreprøver av tømmeret viser at det er hugget i 3 perioder: 1830++, 1853-1856 og 1884-1885. Eieren ønsker å rive bygningen.

Utdrag fra John Heirs rapport etter prøvetaking i 2017:

Konklusjon

Tømret det er tatt prøver av er hugget i tre perioder

a) En prøve fra tømmer hugget i 1830eller noen få år senere.
b) Fire prøver fra tømmer hugget i 1853-1856
c) Tre prøver fra tømmer hugget i 1884-1885

Det er vanskelig ut fra dette, å si noe om når bygget først var oppsatt. Det kan være i 1856-1857 og tømmer fra 1884-1885 kom inn i bygget i forbindelse med flytting/ombygging og stokk fra 1830 var gjenbruk.

Bilder

Fra Lars Ingulfs fotosamling.

Roland Aagård og Jo Leirli utenfor Råvassbua. Fra Lars Ingulfs fotosamling.

Kart

Tilbake til oversikten

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.