Trøa

Gårdsnr. 16 – Bruksnr. 2

Eiendommen har et areal på 2092 dekar.
Dagens eier: Nils Henrik Kvemo.
Gården er bebodd, men det er ikke ordinær gårdsdrift på gården. Jorda blir slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Kvemogårdene ble ryddet rundt 1750. Begge gårdene lå i kongens almenning, og brukerne var leilendinger. I en ekstrarettsprotokoll for Inderøens Sorenskriveri i 1775 står det: «Den første som paa denne Plads lagde Hand til opryddelse var Thomas Bentsen som solgte sin Rydnings Ræt samt Huusene til nu værende Opsiddere Hans Erichsen i aaret 1774».

I 1794 fikk en John Johnsen skjøte på 16/1 Qvæmoen Østre. En utskrift av skjøtet kan du lese her: Skiøde fra kong Christian den Syvende til Jon Jonsen.

John Johnsen var født i 1759, og gift med Marithe Paulsdatter. Sønnen deres, som også hette John Johnsen Kvemo, født 1790, død 1857, overtok gården i 1823. Han var gift med Beret Hansdatter Lermon, født 1795 i Frostviken, død 1881. John og Beret hadde to barn. I 1862 ble gården delt på forlangende av enka etter John Johnsen. Sønnen Hans, født 1833, fikk 2/3 av eiendommen, mens dattera, Marith, født 1841, fikk 1/3. Her kan du lese en utskrift av Delings- og Skyldsætningsforretningen: Delingsforretning fra Bereth Hansdatter til Hans Johnsen og Marith Johnsdatter 1862

Trøa ble ryddet av ovennevnte John Johnsen Kvemo rundt 1820. I 1823 overtok han farsgården etter at hans bror Paul, født 1787, som hadde odelsretten, døde under rypefangst på fjellet c). John bestemte før sin død at det nye bostedet skulle tilfalle dattera, Marith Johnsdatter Kvemo, født 1841. Hun ble gift med Morten Mortensen Sandvik, født i 1832. De overtok gården i 1862. I tida mellom 1823 og 1862 var det en John Arntsen Holand som bodde på plassen. Det framgår av pantebok nr. 16 for Inderøy sorenskriveri at det er tinglyst en «Huusmandscontrakt» 4. april 1865. Det er eierne av begge gårdene på Kvemo vestre , Hans Johnsen Qvemoen og Morten Mortensen Qvetrøen, som er bortfestere, mens fester er John Arntsen Holand og kone Beret Paulsdatter. Her kan du lese husmannskontrakten:

Marith og Morten hadde 3 barn. Det ble dattera, Beret Mortensdatter Kvemo, født 1868, som overtok gården etter sine foreldre. Hun var gift med Nils Wallinder, født 1856. Han kom til Kvemoen som tømmerhogger. De hadde to barn. Dattera, Marta Nilsdatter Wallinder, født 1885, ble neste eier. Hun var gift med Arnt Eidesmo, født 1878. De kjøpte Trøa i 1907. I bygdeboka bind III står det at de overtok Jo-Hansagården (bnr. 1) i 1915 og flyttet dit. Arnt kjøpte nemlig Kvemo Østre (bnr. 1) i 1915 etter at de som eide gården ikke hadde etterkommere som kunne overta.

Arnt og Marta hadde 2 barn: Martin Kvemo, født 1907, og Nils Kvemo, født 1908. I og med at Arnt og Marta eide både bnr. 1 og bnr. 2, ble det etter hvert en gård på hver av sønnene. Martin overtok Kvemo Østre i 1939, mens Nils overtok Trøa i 1940. Nils var gift med Siri Blom fra Sverige, født 1915. De fikk 3 barn. Odelsgutten Arne født 1945 overtok gården i 1976. Han er gift med Kari Irene Ness, født 1943 i Roan. De fikk sønnen Nils Henrik, født 1966 og dattera Nina, født 1973. Nils Henrik overtok gården i 2008. Det er faren, Arne, som bebor gården i dag.

Kulturminner

Øst for gården, ved Kvennbekken, står det et kvennhus, som er registrert som SEFRAK-bygg. Ut fra inngravering på en av tømmerstokkene ser det ut til at kvennhuset er fra 1835 (det kan også stå 1785). Det kan være aktuelt å foreta årringsprøver for å fastslå nøyaktig alder. Bygningen ble restaurert på 1980-tallet, men det er nå stort behov for vedlikehold igjen. Inventaret er borte, men det ligger to kvennsteiner foran inngangsdøra. Ovenfor kvennhuset var det bygd en demning med trerenner ned til drivhjulet under huset.

50 meter vest for Kvenntangen, og 20 meter fra stranda, ligger det rester etter et jernvinneanlegg. Oppå slagghaugen står det ei gammel tømmerhytte. Det var en stall eller skogshytte fraktet fra Målåsen på svensk side, trolig på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Fylkesarkeolog Lars Forseth var på befaring i området 2. juli 2019. Fra Forseths rapport gjengis:

«Anlegget ligger klassisk til for romertidsanleggene i Trøndelag. Oppe på en brink, med bratt side mot S ned mot stranda på sjøen, Kvesjøen. Anlegget vil måtte dokumenteres gjennom geofysikk, og prøvestikk for å få inn c14 datering. Et spennende tilleggselement er at vegen langs Kvesjøen før gikk forbi her nede ved stranda. Den var under krigen rute for flyktningeferder til Sverige.»

Også vegen langs Kvesjøen fra Trøvika, gjennom Kvenntangen, til Musuvika og videre til svenskegrensa er å betrakte som et kulturminne.

Ved gården, på eget bruksnr. 7. står det ei hytte, hvor tømmerkassen er fra 1. etasje av gammelskola i Kvelia. Kveli skole ble bygd i 1907.

Bilder

Kart