Andre kulturminner
Skytterbaner
I Kvelia har det vært 3 skytterbaner, som alle nå er nedlagt. De første skytekonkurransene foregikk på innjorda på Harbækvold, hvor Kveli skytterlag ble stiftet i 1909. I 1911 ble det gjort vedtak om å bygge en kommunal skytebane, og i 1912 var denne godkjent og klar til å tas i bruk. Standplassen var syd for det gamle våningshuset på Harmoen med skyteretning rett sydover langs bekkdalen der Harbekken kommer. Her var det både 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Det var skyttergraver på alle hold, med 3 «heiseskiver» på 200 m, 3 på 400 m og en på 600 m. Senere ble det også grav ut skyttergrav og satt opp 4 «heiseskiver» på 100 m.
I 1926 ble det besluttet å bygge ny bane på Martin Haugens eiendom på østre side av Tverrelva. Standplassen var 25 m fra elva med skyteretning mot nordøst. Her var det også 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. På alle holdene ble det gravd ut anvisergrav og tømret forskansningsvegg mot jordvollen. Det var 4 skiver på 100 m, 4 på 200 m, 6 på 400 m og 2 på 600 m, alle med skivestativer av tre. Senere ble det også bygd hold på 300 m med 5 skivestativer av jern. I 1929 og 1930 ble det oppført et skytterhus i tilknytning til baneanlegget. Dette bygget fungerte også som forsamlingshus for Kveligrenda inntil Kveli samfunnshus sto ferdig i 1955. Skytterhuset ble kjøpt av Hans Kveli og satt opp som redskapshus ved oppkjørselen til Oppgården. Det er revet i dag, og tomta er planert som parkeringsplass.
.
Fra Kveli skytterlags stiftelse på Harbækvold 17. mai 1909.
Sittende fra venstre: Roland Aagård, Peder Formo, Erik L. Harbækvold, Hans Bjørkås (Musutangen), Ole Aagård, Gustav Nymann.
Stående fra venstre: Hans Nordbakk, Jon Hansen Kvemo, Julius Bolling, Lars O. Larsen Harbækvold, Severin Kvetangen, Kristian Murumo, Otte Bjørkås, Lars Jensen Kveli, Lars H. Skjelbred, Helmer Blomseth, Ole D. Kvemo, Martin Haugen, Arnt Bergli, Ole Larsen Bergli, Jens Haugen, Eiliv Urstad, Lars Kvemo (guttunge) Halvar Nymann, Ola Kvemo (guttunge).
Skytterstevne i Kvelia rundt 1930. Fra Lars Ingulfs fotosamling.
1. rekke fra venstre: Roland Aaaard, Johannes Urstad, Lars Lorntsen Kveli, Ole Aagaard, Arnt Bergli.
2. rekke fra venstre: Helmer Blomseth, Lars Olov Larsen, Per Anton Blomdahl, Hans Kveli, Harald Homo, Ingvald Harmo, Peder Lundquist, Olav Kveli, John Leirli, Ole Sandmo, Arnt Eidesmo Kvemo, Ola S. Kvemo, Lars Ingulf.
Sverre Kveli har skrevet om femtedagsfesten på skytterhuset. Du kan lese notatet her: Femtedagsfesten på skytterhuset i Kvelia
I 1957 ble det tatt i bruk en ny skytterbane ved det nybygde samfunnshuset. Standplassen ligger like ved samfunnshuset med skyteretning mot nordøst. Her var det bare 100 m og 300 m. 300 m-holdet har ikke vært brukt de siste 15-20 åra, og er gjenvokst. På 100 m er det skivetrekk, som har vært i drift helt til de siste årene. I 1977 ble det bygd tak over standplassen, og året etter ble det også støpt dekke på standplassen.
Ovenstående opplysninger er hentet fra jubileumsberetning til Kveli skytterlag i forbindelse med 75-årsjubileet i 1984.
Kveli skole
Gamle Kveli skole ble bygd i 1906. Den lå nedenfor veien der nedkjørselen til Nergården er i dag. Siste år det ble holdt skole der var skoleåret 1958/59. Deretter ble loftet på Kveli samfunnshus tatt i bruk som skolelokale. Gammelskola ble solgt, og vi finner igjen første etasje som hytte i Trøa. Tomta ble planert i forbindelse med anlegg av ny gårdsvei til Nergården.
Her ser du en annonse med utlysing av lærerpost i Tunnsjø og Kveli i 1905:
Kveli bad
Kveli bad ble bygd i perioden 1945 – 1952 som et felles badeanlegg for hele Kveligrenda. Her var det badstu i tillegg til dusjer og karbad. Badet ble solgt til Per Jåma midt på 1970-tallet. Hele historien til Kveli bad kan du lese her: Kveli bads historie
Kraftstasjon i Tverrelva
Her er utdrag fra et notat Martin Haugen skrev om kraftstasjonen 19.09.2017:
«Det var dam der elva renner ut fra Østre Rømmervatn. Stasjonen lå i Tverrelva nedenfor Sommerfjøsbakken (huset til Ola og Ragnhild), og ble ferdig bygd i 1913. Kraftstasjonen hadde en turbin som ble drevet av vannet, og den drev igjen det elektriske aggregatet som ga strøm. Oppgården, Jevrum og Ny-Kveli (Østgården) var sammen om anlegget.
En flom i 1929 skadet både dam og kraftstasjon så mye at det ikke ble bygd opp igjen. Turbin og aggregat ble solgt. De tre brukene kjøpte så Vestingshaus motoranlegg med batteripakke, en til hver gård, som senere leverte strøm til lys.»
Nedenfor kraftstasjonen var det ei fellessag som ble drevet med strøm fra kraftstasjonen. Dette var bare mulig om våren med stor vannføring.