Andre kulturminner

Skytterbaner

I Kvelia har det vært 3 skytterbaner, som alle nå er nedlagt. De første skytekonkurransene foregikk på innjorda på Harbækvold, hvor Kveli skytterlag ble stiftet i 1909. I 1911 ble det gjort vedtak om å bygge en kommunal skytebane, og i 1912 var denne godkjent og klar til å tas i bruk. Standplassen var syd for det gamle våningshuset på Harmoen med skyteretning rett sydover langs bekkdalen der Harbekken kommer. Her var det både 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Det var skyttergraver på alle hold, med 3 «heiseskiver» på 200 m, 3 på 400 m og en på 600 m. Senere ble det også grav ut skyttergrav og satt opp 4 «heiseskiver» på 100 m.

I 1926 ble det besluttet å bygge ny bane på Martin Haugens eiendom på østre side av Tverrelva. Standplassen var 25 m fra elva med skyteretning mot nordøst. Her var det også 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. På alle holdene ble det gravd ut anvisergrav og tømret forskansningsvegg mot jordvollen. Det var 4 skiver på 100 m, 4 på 200 m, 6 på 400 m og 2 på 600 m, alle med skivestativer av tre. Senere ble det også bygd hold på 300 m med 5 skivestativer av jern. I 1929 og 1930 ble det oppført et skytterhus i tilknytning til baneanlegget. Dette bygget fungerte også som forsamlingshus for Kveligrenda inntil Kveli samfunnshus sto ferdig i 1955. Skytterhuset ble kjøpt av Hans Kveli og satt opp som redskapshus ved oppkjørselen til Oppgården. Det er revet i dag, og tomta er planert som parkeringsplass.

Sverre Kveli har skrevet om femtedagsfesten på skytterhuset. Du kan lese notatet her:  Femtedagsfesten på skytterhuset i Kvelia

I 1957 ble det tatt i bruk en ny skytterbane ved det nybygde samfunnshuset. Standplassen ligger like ved samfunnshuset med skyteretning mot nordøst. Her var det bare 100 m og 300 m. 300 m-holdet har ikke vært brukt de siste 15-20 åra, og er gjenvokst. På 100 m er det skivetrekk, som har vært i drift helt til de siste årene. I 1977 ble det bygd tak over standplassen, og året etter ble det også støpt dekke på standplassen.

Ovenstående opplysninger er hentet fra jubileumsberetning til Kveli skytterlag i forbindelse med 75-årsjubileet i 1984.

Kveli skole

 Gamle Kveli skole ble bygd i 1906. Den lå nedenfor veien der nedkjørselen til Nergården er i dag. Siste år det ble holdt skole der var skoleåret 1958/59. Deretter ble loftet på Kveli samfunnshus tatt i bruk som skolelokale. Gammelskola ble solgt, og vi finner igjen første etasje som hytte i Trøa. Tomta ble planert i forbindelse med anlegg av ny gårdsvei til Nergården.

Her ser du en annonse med utlysing av lærerpost i Tunnsjø og Kveli i 1905:

Kveli bad

 Kveli bad ble bygd omkring 1950 som et felles badeanlegg for hele Kveligrenda. Her var det badstu i tillegg til dusjer. Badevakta var herrefrisør på hobbybasis, så det var mulig å få utført hårklipp i samme slengen. Badet ble solgt til Per Jåma midt på 70-tallet.

Kraftstasjon i Tverrelva

Her er utdrag fra et notat Martin Haugen skrev om kraftstasjonen 19.09.2017:

«Det var dam der elva renner ut fra Østre Rømmervatn. Stasjonen lå i Tverrelva nedenfor Sommerfjøsbakken (huset til Ola og Ragnhild), og ble ferdig bygd i 1913. Kraftstasjonen hadde en turbin som ble drevet av vannet, og den drev igjen det elektriske aggregatet som ga strøm. Oppgården, Jevrum og Ny-Kveli (Østgården) var sammen om anlegget.

En flom i 1929 skadet både dam og kraftstasjon så mye at det ikke ble bygd opp igjen. Turbin og aggregat ble solgt. De tre brukene kjøpte så Vestingshaus motoranlegg med batteripakke, en til hver gård, som senere leverte strøm til lys.»

Nedenfor kraftstasjonen var det ei fellessag som ble drevet med strøm fra kraftstasjonen. Dette var bare mulig om våren med stor vannføring.