Leirbakken Østre

Gårdsnr. 8 – Bruksnr. 1

Eiendommen har et areal på 40281 dekar.
Dagens eier: Ragnar Lyng.
Det er ikke husdyr på gården, men jorda blir slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Rydningsmannen i Leirbakken het Fredrik Fredriksen. Han fikk bøxel på plassen Lærback i 1693, men det er mulig at ryddingen av plassen startet noen år tidligere. Reidar Bolling skriver i sin gårdshistorie at koppskattligningen av 1645 viser at Ole Lerbakk og kona Siri Knutsdatter bodde på gården. Dette er  nok feil da det ikke er mulig å finne disse to verken i koppskatteligningen i 1645 eller i andre dokumenter.

I likhet med de andre bøndene i Nordli var Fredrik Fredriksen leilending under staten (Kongens allmenning). Allerede i 1700 er Olle Paulsen, født 1680, oppført som ny bygselsmann i Leerbacken. Olle Paulsen kom fra Inderdalen i Sørli, hvor faren Povel Larsen, født 1645, som kom fra Hammerdal, slo seg ned i 1682. En av brødrene til Olle Paulsen, Peder Paulsen, f, 1673, fikk bøxel på Kveligården i 1693.

En kan anta at Fredrik Fredriksen døde tidlig, og at han ikke etterlot seg noen sønner som kunne overta gården. Vi kan sannsynliggjøre at han hadde 3 døtre, Anne, Berit og Karin. Berit Fredriksdatter finner vi igjen som en av i alt 4 koner til Peder Jørgensen Skjelbred. Hun døde i 1699. Karin var hun som fikk fengselsstraff fordi hun hadde fordrevet et foster med kvikksølv etter at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold med en gift mann fra Sørli. Anne Fridercsdtatter Leerbakken  er oppført i Snåsa kirkebok for 1733 i avsnittet “Egteqvinders Introduction” sammen med 5 andre kvinner fra “Nordre Findlie”.

(På 1700-talllet ble en kvinne som fødte et guttebarn betraktet som uren i 7 dager og måtte holde seg hjemme i 33 dager. Fødte hun et jentebarn, var hun uren i 66 dager og kunne ikke være med på noe hellig på den tiden. Først når mødrene var introdusert av presten, kunne de ta+ sin plass i menigheten igjen.)

I den første bygdeboka, Gårdshistorie Nordli, sto det at Olle Paulsen var enkemann, men ble senere gift med Anna Fredriksdatter, og at det er sannsynlig at hun var datter til Fredrik Fredriksen. Det var oppgitt bare ett barn, Jon Olsen Lerbak, født 1710. Alt dette er nok feil. Olle Paulsen ble gift med Elen Johnsdatter, f. 1685, og det kan dokumenteres at de hadde 10 barn.

I skifteprotokollen etter Olle Paulsens død i 1738 står det bl.a.: «Enken Elen Jonsdatter …. og deres udi ægteskapet til sammen avlede 10 børn: Povel Olsen myndig, Joen Olsen myndig, Lars Olsen myndig, Hans Olsen 18 år, Niels Olsen 16 år, Joen Olsen den yngre 14 år, Peder Olsen 12 år, Elen Olsdatter gift med Jens Arentzen Bratland, Berithe Olsdatter gift med Ole Joensen Sandvig, Marita Olsdatter.».

Det var altså en Joen den eldre og en Joen den yngre. I og med at en har klare bevis på at de to eldste brødrene, Jon og Povel (Paul), var de første som begynte som nyrydningsmenn i Frostviken i 1737/38, må det være Jon den yngre som overtok gården. Også broren Hans endte opp som nybruker i Frostviken, nærmere bestemt i Viken. Og faktisk er også to av sønnene til søstra, Elen Olsdatter, registrert blandt de første beboerne i Frostviken. Ivar Jensen overtok gården i Frostviksbränna etter at onkelen Paul døde. Han ble da nabo til Jon Olsen, mens broren, Aron Jensen, slo seg ned på et nybruk ved Björkvattnet. Alt tyder på at også den yngste sønnen til Olle Paulsen, Peder Olsen, født rundt 1727 ,endte opp som nyrydningsmann i Frostviken. I en synfaringsprotokoll fra 1764 er en Per Olssson oppført som åbo (nybryker) i Mon.

Her kan du lese mer om de første 6 beboerene i Frostviken, hvor alle 6 med stor sannsynlighet stammet fra Leirbakken: De første beboerne i Frostviken – Des. 2025

Fra Lars Ingulfs fotosamling. Lerbakk Østre nærmest. Ingulfplassen (Nergården) til venstre. Bygningen til høyre for Nergården er antagelig våningshuset hvor det bodde to familier før eiendommen ble delt i to.

I likhet med alle de andre gårdene i Nordli (og Inderdalen i Sørli) ble Leirbakken solgt til Hans Hornemann i 1728. Han videresolgte gårdene til flere eiere på Snåsa. Da John Olsen Lerbakk endelig fikk kjøpe gården i 1762, var det Ole Jonsen Støvra fra Snåsa som var selger. Kjøpesummen var 50 riksdaler. Her kan du lese en utskrift av skjøtet: Skjøte fra Ole Jonssen Støvren til Jon Olsen Leerbak

Jon Olsen den yngre, født 1724, var gift med Birgitte Jakobsdatter, født 1712. De hadde 4 barn. I 1779 ble gården overdratt til to av sønnene, Ole Jonsen, født 1747, og Jacob Jonsen, født 1753. Her kan du lese en avskrift av skjøtet, som er utstedt av enka etter Jon Olsen:  Skjøte fra Berethe Jacobsdatter Leerbach til Jon og Jacob Johnsen 1779. Gården ble deretter drevet i fellesskap i et par generasjoner. En gang mellom 1810 og 1838 delte eierne eiendommen mellom seg, men de to husstandene bodde fortsatt under samme tak. Ifølge opplysninger fra Hans Kveli var det to våningshus som var bygd sammen,

Formell utskiftning med grensebeskrivelse skjedde først i 1866. Da flyttet den ene eieren østover og satte opp nye hus på det som ble bruksnr. 1, Leirbakken Østre (også kalt Nergår’n). Den andre eieren flyttet oppover og bygde nye hus på det som ble bruksnr. 3, Leirbakken Øvre (også kalt Oppgår’n). Oddbjørg Genberg forteller at i dagligtale ble det bare brukt «Oppatt» og «Neat». Husene på den opprinnelige gården lå et stykke nordvest for «Ingulfsplassen» ifølge Oddbjørg.

I 1810 overdro Ole og Jacob Johnsen Lerbakkgården til sønnene John Olsen og John Jacobsen. Her kan du lese en avskrift av kjøpekontrakten: Kjøpekontrakt 19.03.1810 fra Ole og Jacob Johnsen til John Olsen og John Jacobsen. I matrikkelen av 1838 framgår at det nå er to selvstendige, like store, bruk med egne løpenr.

Det var Jon Olsen, født 1783, som overtok den delen av gården som senere fikk b.nr. 1. Han var gift med Beret Jensdatter Kveli, født 1796. Hun kom fra Oppgården og var søster til Lars Jensen Kveli. I 1841 solgte John Olsen eiendommen til sønnen Ole Johnsen, født 1818, død 1892. Han var gift med Dordi A. Bratland, født 1816. De hadde 8 barn. I et dokument, datert 24.06.1866, er det en nøyaktig beskrivelse av grensene mellom de to brukene. Ole Johnsen har underskrevet dokumentet med Ole Johnsen Lerbakken, mens Hans Johnsen har underskrevet m.p.P. ( Med påholden Penn) Hans Johnsen Leerbak. Du kan lese en avskrift av dokumentet som beskriver delinga av gården mellom Ole Johnsen og Hans Johnsen her:  Deling av Leirbakken i 1866

I 1865 ble det gjennomført en revidering av matrikkelen. Endelig vedtak om skyldsetting ble først gjort i 1870. Her kan du se en avskrift av forslaget til skyldsetting: Revisjon av matrikkelen i 1865- Leerbak Østre

Det er uklart når odelsgutten John Olsen, født 1843, overtok gården. Men under folketellinga 1875 er John Olsen oppført som bruker på Lerbakk Østre, mens foreldrene, Ole Johnsen og Dordi har tatt kår og flyttet til Leirlia. Dette skjedde i 1841 samtidig med at Ole Johnsen overdro gården til sønnen John Olsen. Først i 1875 ble Leirlia fradelt hovedbruket til John Olsens bror, Arnt Olsen Leirli, født 1845. Her kan du lese en utskrift av Delings- og Skyldsætningsforretningen: Delingsforretning mellom Leirbakken østre og Leirlia 1875

John Olsen ble gift med enka etter den yngre broren Ole, Marit Hansdatter Kveli. De var barnløse, men John hadde tidligere en datter, Martha, født 1877, død 1969, med husholdersken Marith Lorntsdatter. Hennes foreldre ifølge kirkeboka var Lorents Larsen Holand fra Eide i Sørli og Marit Bengtsdotter Jordal fra Jorm.  Først 8 år etter sin fødsel fikk Martha bære farsnavnet, Johnsdatter Lerbakk. Hun ble også akseptert som enearving etter at John og Marit døde i ung alder. I kirkeboka ser vi at det er satt en klamme rundt det oppførte farsnavnet.

Fra Lars Ingulfs fotosamling.

Martha Johnsdatter Lerbakk avsto imidlertid fra gården, og eiendommen ble overdratt til Johannes J. Aagaard, født 1846, død 1920. Han var gift med Kjersti Olsdatter Lerbakk, født 1848, død 1932. Hun var søster til Marthas far, John OIsen. Johannes og Kjersti fikk 3 sønner og 3 døtre. En av sønnene, Ole Johanessen, født 1884, død 1966, overtok gården i 1920. Han var gift med Inga Dorthe Ness, født 1887, død 1919. De hadde to sønner, Johan, født 1911, død 1990, og Ole Daniel, født 1919, død 2006. I 1937 overlot Ole gården til eldstesønnen, Johan.

Johan var gift med Ingeborg Kristine Sellin, født 1914 i Røyrvik. De fikk en sønn og to døtre. Sønnen Oddvar Johannes, født 1946, overtok eiendommen i 1982. Oddvar er gift med Ellbjørg Grøndal, født 1947 i Røyrvik. De har 2 barn, men ingen var interessert i å overta gården. Hele eiendommen ble derfor solgt til Ragnar Lyng, født 1953, i 2008.

Det er Oddvar og Ellbjørg som bebor eiendommen i dag. Ragnar Lyng, som er registrert bosatt i Vanvikan, er eier og leder i en rekke bedrifter i Lyngkonsernet og. Han har 3 døtre, Malin, Christina, født 1989, og ???, født . Christina har bygd hytte på ei tomt fradelt naboeiendommen Leirla, gnr 8, bnr 2.

Husmannsplasser

Ingulfsplass

Fotograf Lars Larsen Ingulfsvand bygde seg en heim her rundt 1903 og festet plassen av Leirbakken Østre. Husa ble satt opp midt på innjorda mellom Leirbakken Østre og Leirbakken Øvre, nedenfor der veien går i dag. Plassen er litt sydøst for der den første gården lå i Leirbakken (før en av familiene som bodde sammen flyttet østover mens den andre flyttet nordover).
I 1911 ble plassen fradelt bnr. 1 og fikk navnet Nergården med bnr. 7. En trodde først at bruket var fradelt bnr. 3, men delingsforretningn fra 1911 viser at det var fradelt bnr. 1 Leirbakken Østre.

Mer omtale om plassen og fotografen finnes under gnr. 8, bnr. 7.

Våningshuset på Ingulfsplassen som nybygg i 1903. Fra Lars Ingulfs fotosamling.

Ivabygget

Plassen ble først kalt Storlimoen. Den ble bortfestet fra bnr. 1 i 1860 til Iver Olsen Østborg, født rundt 1805, gift med Eli Andersdatter Løsseli, født rundt 1814. Plassen har senere bare blitt benevnt som Iva-bygget. Ifølge kontrakten skulle husmannen betale 4 spesidaler i årlig leie for plassen. I folketellinga i 1865 er Iver og Eli oppført under Leerbak, løpenr. 166. Han er 61 år og kona er 51 år. De har ei datter, Bereth, 14 år, og ei Ane, 11 år. De hadde også ei datter Kersti, født i Løvsjølia rundt 1849. Hun har flyttet hjemmefra, og vi finner henne igjen som “tjenestepige” hos Ole Olsen i Løvsjølia. Ifølge Bolling giftet hun seg med en svenske, Amund Jonsson, født 1844. Besetninga på bruket er 1 hest, 3 kuer og 9 sauer.

I folketellinga i 1875 er familien registrert under “Lerbakplads”. Her er Iver oppført som født i 1807 og Eli i 1817. Bare Beret Iversdatter bor hjemme. Ane Iversdatter finner vi igjen som “tjenestepige” hos presten Georg Sckieldrup.

Det er usikkert hvor lenge Iver og Eli var i Iva-bygget, men det har tydeligvis ikke gått så bra med dem. Dette ser vi av en påtegning på husmannsseddelen 4. oktober 1980:

“Det paapeges at Husene foruden Stuebygningen tilhøre Fattigvæsenet, der er indtraadt i Ivar O. Lerbaks eiendomsret, erklæres herved nærværende Husmandskontrakt ophævet.”

I kirkeboka står det at fattiglem Ivar Olsen døde 15. februar 1897.

Da Skoglia ble fradelt bnr. 1 i 1911 og fikk bruksnr. 6, omfattet bruket også Iva-bygget, som ligger helt i østre ende av eiendommen. I 1905 skrev Lars Larsen Ingulfsvand i dagboka si at Leirbakken høstet 6 lass med høy i gamle Iva-bygget. Om det da bodde folk på plassen er vanskelig å si. Det finnes tufter både etter et hus og en jordkjeller på plassen.

Her kan du lese en avskrift av husmannskontrakten: Huusmandsseddel fra Ole Johnsen Lerbak til Iver Olsen

Seterområder

Leirbakkseteren er nok den eldste seteren i området. Det var antagelig seterdrift her før Leirbakken ble delt i to gårder, Leirbakken Østre, bnr. 1, og Leirbakken Øvre, bnr. 3. Ifølge bygdeboka skjedde dette en gang mellom 1810 og 1838. En kan finne antydning til steinmurer i området i dag.

Setrene til Leirbakken Østre og Leirbakken Øvre

Seteren til Leirbakken Østre lå vest for gårdene på andre sida av Leirbakkelva, mens seteren til Leirbakken Øvre lå sydøst for gårdene på andre sida av Leirbakkelva. Begge setrene er benevnt som Leirbakkseteren, men enkelte steder står det Olufseteren. Dette skyldes antagelig at Oluf Lerbakk på bnr. 3 eide denne seteren i sin tid.

Utmarksslått og slåttemyrer

I Bygdebok for Lierne kommune, bind 5, temahefte 2, Seterbruk og utmarksslått, er oppgitt følgende utmarksslåtter under Leirbakken:

Stormyra, Kjerrmyra, Furumyrin, Småmyrin, Akrokmyrin, Åsmyrin, Måneskinnstakkslettet, Hitesmyra, Høyrønningen, Oppskerrimyra, Herstakkslettet, Storbergmyra og Fjellstakkslettet. Andre myrer som sannsynligvis ble slått: Flatfjellmyra, Setermyrin, Stakksletta og Hundhæsjan. Mesteparten av myrene ligger sør og vest for gårdene og er således utenfor UKL-området. Ifølge Oddbjørg Genberg var det også myrslått på flere myrer nord for Leirbakkgården, opp mot Åsen. Her sto det også ei forbu, som det vises rester etter i dag.

I et dokument i forbindelse med revidering av matrikkelen for Lierne i 1865 er det oppgitt for hver gård hvor mye «Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter afgiver aarlig»:
Under Leerbak Matr. No 139, Løbe No 166 med 2 underliggende husmannsplasser står det:

• Sætervoldhø              4 Læs
• Næsslaatter               12 do
• Starslaatter                90 læs