Kvemo østre

Gårdsnr. 16 – Bruksnr. 1

Eiendommen har et areal på 3957 dekar.
Dagens eier: Ola Kvemo.
Gården er bebodd, men det er ikke ordinær gårdsdrift på gården. Jorda blir slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Kvemogårdene ble ryddet rundt 1750. Begge gårdene lå i kongens almenning, og brukerne var leilendinger. I en ekstrarettsprotokoll for Inderøens Sorenskriveri i 1775 står det: «Den første som paa denne Plads lagde Hand til opryddelse var Thomas Bentsen som solgte sin Rydnings Ræt samt Huusene til nu værende Opsiddere Hans Erichsen i aaret 1774». 1794 fikk en John Johnsen skjøte på Qvæmoen Østre fra kong Christian den syvende. En utskrift av skjøtet kan du lese her: Kongelig skjøte til Jon Jonsen 1794

John Johnsen var født i 1759, og gift med Marithe Paulsdatter. Den eldste sønn, Paul Johnsen, født 1787 frøs ihjel på fjellet under rypefangst i 1811 (dette ifølge gårdshistoria til Reidar Bolling). Sønn nr, 2, som også hette John Johnsen Kvemo, født i 1790, overtok gården i 1823. Han var gift med Bereth Hansdatter  Lermon, født i 1795 i Frostviken. John og Beret hadde to barn. I 1862 ble gården delt på forlangende av enka etter John Johnsen. Sønnen Hans, født 1833, fikk 2/3 av eiendommen, mens dattera, Marith, født 1841, fikk 1/3. Her kan du lese en  utskrift av Delings- og Skyldsætningsforretningen: Delingsforretning fra Bereth Hansdatter til Hans Johnsen og Marith Johnsdatter 1862

Marith fikk senere også overta Trøa, som faren hadde ryddet. Han hadde før sin død bestemt at det nye bostedet skulle tilfalle dattera.

I 1865 ble det foretatt en grenseoppgang mellom «vestre Qvemoen, østre og mellem Qvemoen og østre Qvemoen eller Qvetrøen» og «Statens Alminding». Et tinglyst dokument viser at grenseoppgangen ble gjort av oppsitterne på Kvemogårdene  sammen med forstassistent Nicolay J. Martens. Dokumentet kan du lese her: Thinglæst Document om Grændserne for Gaarden Qvemoen i Snaasen

Hans Johnsen var gift med Lisbeth Johnsdatter Frostviken, født 1829. Sønnen John Hansen, født 1867, overtok gården i 1886. Han var gift med Gunhild Larsdatter Lermon, født 1867. I 1913 solgte John Hansen en del av gården til Otto Hansen. Denne parsellen fikk navnet Bjørkås, bnr. 4.

John og Gunhild døde tidlig og barna ble spredt. Gården ble lagt ut for salg, og kjøper ble Ole Johnsen. Han var gift med Lisbeth Hansdatter. Hun var antagelig søster til tidligere eier, John Hansen. Ole og Lisbeth fikk ingen barn, og i 1915 solgte de Kvemo østre til Arnt M. Eidesmo, født 1878. Han var gift med Martha Wallinder, født 1885. De hadde 2 sønner, Martin og Nils, og ei fosterdatter, Margot Wallinder. I 1939 overtok Martin eiendommen Kvemo østre. Han var gift med Magnhild Haugen, født 1917. De hadde ingen barn, men tok til seg en adoptivdatter, Olga, født 1951. Martin døde i 1981 og Magnhild i 1992. Deretter satt Olga med gården til Ola Kvemo kjøpte den i 2018.

Husmannsplasser

Ca. 750 meter ovenfor tunet på bnr. 1 ligger Tømmreråsen. Det er litt usikkert om dette fra først av var en husmannsplass. Bruket ble fradelt 16/1 1898 og fikk bruksnr. 3. Ifølge bygdeboka var det Ole Johnsen og kona Lisbeth Hansdatter Kvemo som bodde der. Årsaken til at de fikk seg en boplass på Kvemoen er nok at Lisbeth Hansdatter var datter til gårdeier Hans Johnsen på 16/1. Ifølge folketellinga i 1875 bodde hun da på Kvemoen Østre. Allerede i 1914 kjøpte eieren av 16/1, Arnt Eidesmo, bruket. Det fortelles at de som bodde på plassen flyttet ned til gården etter hvert. Det vises tufter etter flere bygninger på plassen, og det er også tydelig hvor innjorda har vært.

Seterområder

Også Kvemo Østre hadde seter på svensk side, «Johansaseteren». Oppsitterne på gården drev både setring og myrslått på andre siden av grensen. Dette har nok sammenheng med at dette området fra gammelt av var ansett som norsk land.

Utmarksslått og slåttemyrer

Det spesielle med Kvemo-gårdene var at de både hadde setrer og rett til myrslått på svensk side av grensen. I heftet «Seterbruk og utmarksslått» er opplistet følgende utslåtter under Kvemoen:
Fosdalsmyrin, Storsteinmyra, Øvernessa, Nernessa, Peklompmyrin, Hemnessmyrin, Skrapmyrin, Bjørkslåtten, Lissbumyra og Gamsetermyrin. Det er uklart hvilken gård det var som slo på de enkelte myrene.

Fra jordbrukstellinga i 1865, gnr. 16, bnr. 1:
Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter:
of Starfoder findes paa Eiendommen kun 4 læs
Paa svensk Grund:         Sæterhø aarlig     6 læs
Starfoder             40 læs

Bilder

Kart