Kvemo vestre

Innholdsfortegnelse vis

Gårdsnr. 15 – Bruksnr. 2

Eiendommen har et areal på 4121 dekar.
Dagens eier: Ola Kvemo, gift med Kirsten B. Kvemo.
Eierne var medlemmer i Kveli Samdrift DA fram til 2020/2021, da samdrifta ble lagt ned. Men jorda blir fortsatt slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Rydding av gårdene på Kvemoen antas å ha startet i 1748-49. Første bøxelmann på Kvemo vestre het Amund Andersen. I 1764 solgte han bøxelen til Peder Olsen og flyttet til Løvsjølia. I 1794 fikk Peder Olsen kjøpe «Wester Qvæmoen» av Kong Christian den syvende. Her kan du lese en utskrift av skjøtet: Kongelig skjøte til Peder Olsen 1794

Peder Olsen var gift første gang med Elen Olsdatter Kvemo, født 1765. I 1839 var det skifte etter Peder Olsen Kvemoen og hans kone fra 2. ekteskap, Lisbeth Olsdatter Bjørkvatn. Den eldste av sønnene (fra 1. ekteskap), Ole Pedersen, født 1797, fikk da overta gården for 90 spesidaler.

Ole Pedersen var gift med Kari Danielsdatter Totland, født 1801. Deres eldste sønn, Peder Olsen, født 1831, overtok gården i 1854.

I 1865 ble det foretatt en grenseoppgang mellom “vestre Qvemoen, østre og mellem Qvemoen og østre Qvemoen eller Qvetrøen” og “Statens Alminding”. Et tinglyst dokument viser at grenseoppgangen ble gjort av oppsitterne på Kvemogårdene sammen med forstassistent Nicolay J. Martens. Dokumentet kan du lese her: Thinglæst Document om Grændserne for Gaarden Qvemoen i Snaasen

Peder Olsen var gift med Beret Pedersdatter Holand, født 1827. De hadde 7 barn, alle gutter. 4 av disse ble deleiere i en gård, enten bnr. 2 Kvemo vestre eller bnr. 1 Kvemotangen. Delinga av gården skjedde i 1880. Da ble Daniel Pedersen, født 1858, tildelt bnr. 2. Han var gift med Elisabeth Olsdatter Udland, født 1856.

Daniel og Elisabeth hadde 5 barn. Den eldste sønnen, Ole Danielsen, født 1883, ble neste eier. Allerede i 1906 solgte han bnr. 2 til Ola Kvetangen og flyttet til bnr. 1 Kvemotangen. Ola Kvetangen overdro igjen bruket i 1909 til Einar Pedersen Kvemo, født 1863. Han var en av de 7 sønnene til Ole Pedersen og Kari Danielsdatter, og altså Ole Danielsens onkel.

Einar Pedersen var gift med Elen Fredriksdatter Holand, født 1864. De hadde ingen barn, men adopterte Elens brorsønn, Ole Severin Olsen Holand, født 1898. Han overtok gården i 1931. Han var gift med Frida Johanne Person, født 1905 i Bjørkvatnet. De hadde 4 barn. Odelsgutten Per Einar, født 1925, overtok gården i 1953. Han ble gift med Elida Kveli, født 1930, fra Oppgården. Neste eier av bnr. 2 ble eldste sønn, Ola, født 1960. Han er gift med Kirsten Annie Blomdal Kvemo, født 1963. Kikke og Ola har en sønn og en datter.

Seterområder

Ifølge temaheftet «Seterbruk og utmarksslått» var Fossdalsseteren og Gamseteren i bruk som henholdsvis høstseter og vårseter av oppsitterne på Kvemo Vestre fram til ca. 1880. Gamseteren ligger på svensk side. I et grensedokument fra 1751 står det: «hvor nogle myrslætter samt en Sæter lagdes ind paa nordre side av Linien ryddet og opbygd af en norsk Nyebygger som for 2 a 3 aar siden har satt sig ned Nordenfor Zvedlie siøen».

Om det finnes rester etter seteren på svensk side vites ikke. Fossdalsseteren er imidlertid lett å finne. Her er det tydelig ruiner etter en stor bygning, som muligens kan ha vært kombinert seterstue og –fjøs. En steinmur indikerer at det har vært kjørlembru opp til en fjøslem. I 1954 ble siste rest av Fossdalsseteren revet og kjørt ned til gården og brukt til ved.

Rester etter det som antagelig har vært ei kjørlembru i Fossdalseteren. Foto: Ottar Bergli.

Utmarksslått og slåttemyrer

Det spesielle med Kvemo-gårdene var at de både hadde setrer og rett til myrslått på svensk side av grensen. Dette skyldes at setrene og myrene opprinnelig lå på norsk side, men ble svensk etter en grenseoppgang i 1751. Men i 1762 fikk bønderne på Kvemoen tillatelse fra svenske myndigheter til fortsatt å bruke seter, beite og myrslått på svensk side.

I heftet «Seterbruk og utmarksslått» er opplistet følgende utslåtter under Kvemoen:
Fosdalsmyrin, Storsteinmyra, Øvernessa, Nernessa, Peklompmyrin, Hemnessmyrin, Skrapmyrin, Bjørkslåtten, Lissbumyra og Gamsetermyrin. Det er uklart hvilken gård det var som slo på de enkelte myrene.

Fra jordbrukstellinga i 1865 for gnr. 15 i dag (før deling i bnr. 1 og bnr. 2) :
Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter:
a. Sætervoldhø                 7 Læs
b. Næsfoder                      10 Læs
c. Starmyrer                      32 Læs

SEFRAK-bygg

I 1983 ble det gjennomført en registrering av såkalte SEFRAK-bygg. Dette er bygninger som er fra før 1900. På Kvemo Vestre er det registrert SEFRAK-bygg som fortsatt står:

Et gammelt våningshus som er restaurert og i god stand.
Et steinfjøs fra 1870. Bygningen står stødig, men det er behov for noe vedlikehold innvendig.
En jordkjeller fra 1870. Jordkjelleren er intakt, men det er behov for en del vedlikehold.

Bilder

Widerøes flyfoto fra 1961.

Kart

Tilbake til oversikten

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.