Kvemo vestre

Gårdsnr. 15 – Bruksnr. 2

Eiendommen har et areal på 4121 dekar.
Dagens eier: Ola Kvemo, gift med Kirsten B. Kvemo.
Eierne var medlemmer i Kveli Samdrift DA fram til 2020/2021, da samdrifta ble lagt ned. Men jorda blir fortsatt slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Rydding av gårdene på Kvemoen antas å ha startet i 1748-49. Første bøxelmann på Kvemo vestre het Amund Andersen. I 1764 solgte han bøxelen til Peder Olsen og flyttet til Løvsjølia. I 1794 fikk Peder Olsen kjøpe «Wester Qvæmoen» av Kong Christian den syvende. Her kan du lese en utskrift av skjøtet: Kongelig skjøte til Peder Olsen 1794 

Peder Olsen var gift første gang med Elen Olsdatter Kvemo, født 1765. I 1839 var det skifte etter Peder Olsen Kvemoen og hans kone fra 2. ekteskap, Lisbeth Olsdatter Bjørkvatn. Den eldste av sønnene (fra 1. ekteskap), Ole Pedersen, født 1797, fikk da overta gården for 90 spesidaler.

Ole Pedersen var gift med Kari Danielsdatter Totland, født 1801. Deres eldste sønn, Peder Olsen, født 1831, overtok gården i 1854.

I 1865 ble det foretatt en grenseoppgang mellom “vestre Qvemoen, østre og mellem Qvemoen og østre Qvemoen eller Qvetrøen” og “Statens Alminding”. Et tinglyst dokument viser at grenseoppgangen ble gjort av oppsitterne på Kvemogårdene  sammen med forstassistent Nicolay J. Martens. Dokumentet kan du lese her: Thinglæst Document om Grændserne for Gaarden Qvemoen i Snaasen

Peder Olsen var gift med Beret Pedersdatter Holand, født 1827. De hadde 7 barn, alle gutter. 4 av disse ble deleiere i en gård, enten bnr. 2 Kvemo vestre eller bnr. 1 Kvemotangen. Delinga av gården skjedde i 1880. Da ble Daniel Pedersen, født 1858, tildelt bnr. 2. Han var gift med Elisabeth Olsdatter Udland, født 1856.

Daniel og Elisabeth hadde 5 barn. Den eldste sønnen, Ole Danielsen, født 1883, ble neste eier. Allerede i 1906 solgte han bnr. 2 til Ola Kvetangen og flyttet til bnr. 1 Kvemotangen. Ola Kvetangen overdro igjen bruket i 1909 til Einar Pedersen Kvemo, født 1863. Han var en av de 7 sønnene til Ole Pedersen og Kari Danielsdatter, og altså Ole Danielsens onkel.

Einar Pedersen var gift med Elen Fredriksdatter Holand, født 1864. De hadde ingen barn, men adopterte Elens brorsønn, Ole Severin Olsen Holand, født 1898. Han overtok gården i 1931. Han var gift med Frida Johanne Person, født 1905 i Bjørkvatnet. De hadde 4 barn. Odelsgutten Per Einar, født 1925, overtok gården i 1953. Han ble gift med Elida Kveli, født 1930, fra Oppgården. Neste eier av bnr. 2 ble eldste sønn, Ola, født 1960. Han er gift med Kirsten Annie Blomdal Kvemo, født 1963. Kikke og Ola har en sønn og en datter.

Seterområder

Ifølge temaheftet «Seterbruk og utmarksslått» var Fossdalsseteren og Gamseteren i bruk som henholdsvis høstseter og vårseter av oppsitterne på Kvemo Vestre fram til ca. 1880. Gamseteren ligger på svensk side. I et grensedokument fra 1751 står det: «hvor nogle myrslætter samt en Sæter lagdes ind paa nordre side av Linien ryddet og opbygd af en norsk Nyebygger som for 2 a 3 aar siden har satt sig ned Nordenfor Zvedlie siøen».

Om det finnes rester etter seteren på svensk side vites ikke. Fossdalsseteren er imidlertid lett å finne. Her er det tydelig ruiner etter en stor bygning, som muligens kan ha vært kombinert seterstue og –fjøs. En steinmur indikerer at det har vært kjørlembru opp til en fjøslem. I 1954 ble siste rest av Fossdalsseteren revet og kjørt ned til gården og brukt til ved.


Rester etter det som antagelig har vært ei kjørlembru i Fossdalseteren. Foto: Ottar Bergli.

Utmarksslått og slåttemyrer

Det spesielle med Kvemo-gårdene var at de både hadde setrer og rett til myrslått på svensk side av grensen. Dette skyldes at setrene og myrene opprinnelig lå på norsk side, men ble svensk etter en grenseoppgang i 1751. Men i 1762 fikk bønderne på Kvemoen tillatelse fra svenske myndigheter til fortsatt å bruke seter, beite og myrslått på svensk side.

I heftet «Seterbruk og utmarksslått» er opplistet følgende utslåtter under Kvemoen:
Fosdalsmyrin, Storsteinmyra, Øvernessa, Nernessa, Peklompmyrin, Hemnessmyrin, Skrapmyrin, Bjørkslåtten, Lissbumyra og Gamsetermyrin. Det er uklart hvilken gård det var som slo på de enkelte myrene.

Fra jordbrukstellinga i 1865 for gnr. 15 i dag (før deling i bnr. 1 og bnr. 2) :
Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter:
a. Sætervoldhø                 7 Læs
b. Næsfoder                      10 Læs
c. Starmyrer                      32 Læs

SEFRAK-bygg

I 1983 ble det gjennomført en registrering av såkalte SEFRAK-bygg. Dette er bygninger som er fra før 1900. På Kvemo Vestre er det registrert SEFRAK-bygg som fortsatt står:

  • Et gammelt våningshus som er restaurert og i god stand.
  • Et steinfjøs fra 1870. Bygningen står stødig, men det er behov for noe vedlikehold innvendig.
  • En jordkjeller fra 1870. Jordkjelleren er intakt, men det er behov for en del vedlikehold.

Bilder

Kart