Kvetangen

Gårdsnr. 14 – Bruksnr. 8

Eiendommen har et areal på 5748 dekar.
Dagens eier: Marita Kvetangen.
Det er ikke husdyr på gården i dag, men jorda blir slått.


Grensen mellom Kvetangen og Storbrenna går rett over Svarttjønna.

Gårdshistorie

Ifølge Bollings gårdshistorie var Kvetangen først husmannsplass med Arnt Olsen Grøndalsmoen, gift med Eli Hansdatter, som husmannsfolk. I 1853 inngikk sønnen deres, Ole Arntsen Kvetangen, født 1822, en husmannskontrakt med Jens Jensen Kveli på bnr. 6, Ny-Kveli  (Østgården). I 1861 ble Kvetangen fradelt samtidig med at Kvebrenna også ble fradelt Ny-Kveli.
Utskrift fra den felles delingsforretningen kan du lese her: Skyldsetningsforretning for Kvebrenna og Kvetangen

Ole Arntsen var gift med Elen Jørgensdatter, født 1827 i Sverige. De hadde to barn, Ole Olsen Kvetangen, født 1856, og Susanna Olsdatter Kvetangen, født 1859. Under folketellinga i 1875 finner vi i tillegg til Ole, Elen og Susanna “en tjenestegut, en gjætergut og en tjenestepige”. Sønnen Ole Olsen hadde antagelig flyttet til Sørli. Vi finner ham som medeier i en gård der.

Ifølge Matrikkelen av 1891 var Ole Arntsen da fortsatt oppsitter på Kvetangen, mens mågen, Ole Olsen Sandvik, født 1857, hadde overtatt Finndalsstrekningen, bnr. 7. Ole Olsen hadde altså giftet seg med Susanna Olsdatter. Finndalsstrekningen ble forøvrig fradelt bnr. 6, Ny-Kveli (Østgården) i 1881.

I folketellinga av 1900 synes det som om Susanna og Ole har overtatt Kvetangen, og at bnr. 7 og bnr. 8 nå er å betrakte som ett bruk. Susanna og Ole hadde 8 barn. Odelsgutten, Ole Kristian Olsen Kvetangen, født 1882, ble neste eier av gården. I sitt andre ekteskap var han gift med Kirsti Monsdatter Totsås, født 1880. De fikk to barn, Oskar, født 1917, og Ella, født 1919.

Oskar overtok eiendommen i 1937. Han ble gift med Marie Sandmo, født 1924. De fikk tre barn, Olav, født 1948, Magnar, født 1952, og Kjell, født 1956. I 1984 overtok Olav eiendommen. Han er gift med Margrete Ringstad, født 1951. De har 3 barn, Ole Martin, født 1974, Marita, født 1975 og Kjersti, født 1982. Odelsgutten Ole Martin etablerte seg med familie på Snåsa, og det ble Marita som ble neste eier av Kvetangen. Hun overtok eiendommen i 2010. Det har ikke vært dyr på gården på mange år.

Seterområder

Kvetangseteren, tilhørende Kvetangen, gnr. 14, bnr. 8, er kanskje den mest interessante av alle registrerte seterområder i Kvelia. Det finnes ruiner etter 6 forskjellige bygg innenfor et område på rundt 150 meter i diameter. Det er også litt spesielt at seteren lå nesten oppe på Litjfjellet, ca 3 km i luftlinje fra gården og 280 meter høyere over havet.

I Bygdebok for Lierne kommune, bind 5, temahefte 2, Seterbruk og utmarksslått, står det:

«Jordbrukstellinga i 1870 viser at Ole Arntsen Kvetangen høster 34 lass for fra sine utslåtter. Ved denne seteren finnes det et lite område der det vokser liljekonvall, det er ellers ikke vanlig i Kvelia. Her finnes bl.a. en del stakkslett inne i skogen hvor man hesjet star, såkalte «seta».»

 De 6 bygningene som vi ser ruiner etter i dag ligger i lia nedenfor en liten høyde, som på kartet er benevnt «Seterhøgda». På nordsida av høgda er det ei stor myr, hvor det er naturlig å anta at det foregikk myrslått. Bygningsruinene ble registrert i 1983 i forbindelse med en omfattende registrering av SEFRAK-bygg (bygninger fra før 1900) i regi av fylkeskommunen og kommunen. Ifølge SEFRAK-registreringa dreier det seg om ruiner etter et bekkhus, et vaskehus, ei seterstuggu, et kufjøs, et kalvefjøs og ei forbu.

Når seterhusene ble bygd, er det ikke mulig å fastsette. Ifølge Bollings gårdshistorie var Kvetangen fra først av husmannsplass med Arnt Olsen Grøndalsmoen som husmann. Han var gift med Eli Hansdatter. De hadde bare ett barn: Ole Arntsen Kvetangen, født 1822, død 1904. Ole Arntsen fikk kjøpe gården i 1853. Det er sannsynlig at det var Ole Arntsen som bygde opp Kvetangseteren. Neste generasjon (dattera Susanne, som ble gift med Ole Olsen Sandvik) overtok antagelig gården på slutten av 1800-tallet.

Det spesielle med seterbygningene er at de er veldig store til seterhus å være, samt at de er laftet av veldig kraftige tømmerstokker. Det fortelles at da våningshuset på Kvetangen ble bygd i 1875, ble tømmeret hentet fra sørsida av Kvesjøen fordi skogen på nordsida var gått tapt i en stor skogbrann. Det er ikke sikkert når denne brannen var, men Hans Kveli mente at det var en gang mellom 1740 og 1750. Det er da vanskelig å tenke seg hvor tømmeret til seterhusene ble tatt fra. Ble det også hentet fra sørsida, eller berget skogen så høyt til fjells?


Ruin etter seterstuggu på Kvetangseteren.                Ruin etter forbu på Kvetangseteren.

Utmarksslått og slåttemyrer

Slåttemyrer på eiendommen:

  • Grubbstakkslette – Her ligger det ei stakkstång
  • Ol-Olsastakkslette – Rester etter strenggjerde rundt stakkstånga
  • Gamstakkslette
  • Myr nord for Svarttjønna – Registrert som rikmyr i Naturbase
  • Myr mellom Bustadhaugen og Svarttjønna – Registrert som rikmyr i Naturbase
  • Myr nord for Kvetangseteren – Det står ei forbu ved seteren
  • Raubergfloen – Usikkert om det var Kvetangen eller Kvemoen som slo her

Bilder

Kart