Leirbakken Østre

Gårdsnr. 8 – Bruksnr. 1

Eiendommen har et areal på 40281 dekar.
Dagens eier: Ragnar Lyng.
Det er ikke husdyr på gården, men jorda blir slått.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

Rydningsmannen i Leirbakken het Fredrik Fredriksen. Han fikk bøxel på plassen Lærback i 1693, men det er mulig at ryddingen av plassen startet noen år tidligere. Reidar Bolling skriver i sin gårdshistorie at koppskattligningen av 1645 viser at Ole Lerbakk og kona Siri Knutsdatter bodde på gården. Dette er imidlertid usikkert i og med at de ikke er å finne igjen i matrikkelen senere.

I likhet med de andre bøndene i Nordli var Fredrik Fredriksen leilending under staten (Kongens allmenning). Allerede i 1700 er Olle Paulsen oppført som ny bygselsmann i Leerbacken.

Olle Paulsen var enkemann, men ble senere gift med Anna Fredriksdatter. Det er sannsynlig at hun var datter til Fredrik Fredriksen. En har ikke funnet at de hadde mer enn ett barn, Jon Olsen Lerbak, født 1710.

Fra Lars Ingulfs fotosamling. Lerbakk Østre nærmest. Ingulfplassen (Nergården) til venstre. Bygningen til høyre for Nergården er antagelig våningshuset hvor det bodde to familier før eiendommen ble delt i to.

I likhet med alle de andre gårdene i Nordli (og Inderdalen i Sørli) ble Leirbakken solgt til Hans Hornemann i 1728. Han videresolgte gårdene til flere eiere på Snåsa. Da John Olsen Lerbakk endelig fikk kjøpe gården i 1762, var det Ole Jonsen Støvra fra Snåsa som var selger. Kjøpesummen var 50 riksdaler. Her kan du lese en utskrift av skjøtet: Skjøte fra Ole Jonssen Støvren til Jon Olsen Leerbak

Jon Olsen var gift med Birgitte Jakobsdatter, født 1712. De hadde 4 barn. I 1779 ble gården overdratt til to av sønnene, Ole Jonsen, født 1747, og Jacob Jonsen, født 1753. Her kan du lese en avskrift av skjøtet, som er utstedt av enka etter Jon Olsen:  Skjøte fra Berethe Jacobsdatter Leerbach til Jon og Jacob Johnsen 1779 Gården ble deretter drevet i fellesskap i et par generasjoner. En gang mellom 1810 og 1838 delte eierne eiendommen mellom seg, men de to husstandene bodde fortsatt under samme tak. Ifølge opplysninger fra Hans Kveli var det to våningshus som var bygd sammen,

Formell utskiftning med grensebeskrivelse skjedde først i 1866. Da flyttet den ene eieren østover og satte opp nye hus på det som ble bruksnr. 1, Leirbakken Østre (også kalt Nergår’n). Den andre eieren flyttet oppover og bygde nye hus på det som ble bruksnr. 3, Leirbakken Øvre (også kalt Oppgår’n). Oddbjørg Genberg forteller at i dagligtale ble det bare brukt «Oppatt» og «Neat». Husene på den opprinnelige gården lå et stykke nordvest for «Ingulfsplassen» ifølge Oddbjørg.

I 1810 overdro Ole og Jacob Johnsen Lerbakkgården til sønnene John Olsen og John Jacobsen. her kan du lese en avskrift av kjøpekontrakten: Kjøpekontrakt 19.03.1810 fra Ole og Jacob Johnsen til John Olsen og John Jacobsen.

I matrikkelen av 1838 framgår at det nå er to selvstendige, like store, bruk med egne løpenr.

Det var Jon Olsen, født 1783, som overtok den delen av gården som senere fikk b.nr. 1. Han var gift med Beret Jensdatter Kveli, født 1796. Hun kom fra Oppgården og var søster til Lars Jensen Kveli. I 1841 solgte John Olsen eiendommen til sønnen Ole Johnsen, født 1818. Han var gift med Dordi A. Bratland, født 1816. De hadde 8 barn. I et dokument, datert 24.06.1866, er det en nøyaktig beskrivelse av grensene mellom de to brukene. Ole Johnsen har underskrevet dokumentet med Ole Johnsen Lerbakken, mens Hans Johnsen har underskrevet m.p.h. Hans Johnsen Leerbak. Du kan lese en avskrift av dokumentet som beskriver delinga av gården mellom Ole Johnsen og Hans Johnsen her:  Deling av Leirbakken i 1866

I 1865 ble det gjennomført en revidering av matrikkelen. Endelig vedtak om skyldsetting ble først gjort i 1870. Her kan du se en avskrift av forslaget til skyldsetting: Revisjon av matrikkelen i 1865- Leerbak Østre

Det er uklart når odelsgutten John Olsen, født 1843, overtok gården. Men under folketellinga 1875 er John Olsen oppført som bruker på Lerbakk Østre, mens foreldrene, Ole Johnsen og Dordi har tatt kår og flyttet til Leirlia. Dette skjedde i 1841 samtidig med at Ole Johnsen overdro gården til sønnen John Olsen. Først i 1875 ble Leirlia fradelt hovedbruket til John Olsens bror, Arnt Olsen Leirli, født 1845. Her kan du lese en utskrift av Delings- og Skyldsætningsforretningen: Delingsforretning mellom Leirbakken østre og Leirlia 1875

John Olsen ble gift med enka etter den yngre broren Ole, Marit Hansdatter Kveli. De var barnløse, men John hadde tidligere en datter, Martha, født 1877, med husholdersken Marith Bengtsdatter. Først 8 år etter sin fødsel fikk Martha bære farsnavnet, Johnsdatter Lerbakk. Hun ble også akseptert som enearving etter at John og Marit døde i ung alder.

Fra Lars Ingulfs fotosamling.

Martha Johnsdatter Lerbakk avsto imidlertid fra gården, og eiendommen ble overdratt til Johannes J. Aagaard, født 1846. Han var gift med Kjersti Olsdatter Lerbakk, født 1848. Hun var søster til Marthas far, John OIsen. Johannes og Kjersti fikk 3 sønner og 3 døtre. En av sønnene, Ole Johanessen, født 1884, overtok gården i 1920. Han var gift med Inga Dorthe Ness, født 1887. De hadde to sønner, Johan, født 1911, og Ole Daniel, født 1919. I 1937 overlot Ole gården til eldstesønnen, Johan.

Johan var gift med Ingeborg Kristine Sellin, født 1914 i Røyrvik. De fikk en sønn og to døtre. Sønnen Oddvar Johannes, født 1946, overtok eiendommen i 1982. Oddvar er gift med Ellbjørg Grøndal, født 1947 i Røyrvik. De har 2 barn, men ingen var interessert i å overta gården. Hele eiendommen ble derfor solgt til Ragnar Lyng i 2008.

Husmannsplasser

Ivabygget

Plassen ble først kalt Storlimoen. Den ble bortfestet fra bnr. 1 i 1860 til Iver Olsen Østborg, gift med Eli Andersdatter Løsseli. Plassen har senere bare blitt benevnt som Iva-bygget. Da Skoglia ble fradelt bnr. 1 i 1911 og fikk bruksnr. 6, omfattet bruket også Iva-bygget, som ligger helt i østre ende av eiendommen. Det er usikkert hvor lenge Iver og Eli bodde på plassen. I 1905 skrev Lars Larsen Ingulfsvand i dagboka si at Leirbakken høstet 6 lass med høy i gamle Iva-bygget. Om det da bodde folk på plassen er vanskelig å si. Det finnes tufter både etter et hus og en jordkjeller på plassen.

Her kan du lese en avskrift av husmannskontrakten: Huusmandsseddel fra Ole Johnsen Lerbak til Iver Olsen

Seterområder

Leirbakkseteren er nok den eldste seteren i området. Det var antagelig seterdrift her før Leirbakken ble delt i to gårder, Leirbakken Østre, bnr. 1, og Leirbakken Øvre, bnr. 3. Ifølge bygdeboka skjedde dette en gang mellom 1810 og 1838. En kan finne antydning til steinmurer i området i dag.

Setrene til Leirbakken Østre og Leirbakken Øvre

Seteren til Leirbakken Østre lå vest for gårdene på andre sida av Leirbakkelva, mens seteren til Leirbakken Øvre lå sydøst for gårdene på andre sida av Leirbakkelva. Begge setrene er benevnt som Leirbakkseteren, men enkelte steder står det Olufseteren. Dette skyldes antagelig at Oluf Lerbakk på bnr. 3 eide denne seteren i sin tid.

Utmarksslått og slåttemyrer

I Bygdebok for Lierne kommune, bind 5, temahefte 2, Seterbruk og utmarksslått, er oppgitt følgende utmarksslåtter under Leirbakken:

Stormyra, Kjerrmyra, Furumyrin, Småmyrin, Akrokmyrin, Åsmyrin, Måneskinnstakkslettet, Hitesmyra, Høyrønningen, Oppskerrimyra, Herstakkslettet, Storbergmyra og Fjellstakkslettet. Andre myrer som sannsynligvis ble slått: Flatfjellmyra, Setermyrin, Stakksletta og Hundhæsjan. Mesteparten av myrene ligger sør og vest for gårdene og er således utenfor UKL-området. Ifølge Oddbjørg Genberg var det også myrslått på flere myrer nord for Leirbakkgården, opp mot Åsen. Her sto det også ei forbu, som det vises rester etter i dag.

I et dokument i forbindelse med revidering av matrikkelen for Lierne i 1865 er det oppgitt for hver gård hvor mye «Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter afgiver aarlig»:
Under Leerbak Matr. No 139, Løbe No 166 med 2 underliggende husmannsplasser står det:

• Sætervoldhø              4 Læs
• Næsslaatter               12 do
• Starslaatter                90 læs