Ny-Kveli (Østgården)

Gårdsnr. 14 – Bruksnr. 6

Eiendommen har et areal på 7160 dekar.
Dagens eier: Per Johnar Kveli.
Eieren er medlemm i Kveli Samdrift DA, som driver med melkeproduksjon.

Gårdshistorie

Hans Bentsen Kveli fra bruksnr. 1 overlot Oppgården til broren Lars Bentsen i 1758 og startet rydding av en ny plass øst for gården. Brødrene Hans og Lars Bentsen gjorde en muntlig avtale som gikk ut på at Hans og kona Susanna skulle bebo plassen Ny-Kveli på livstid. Men så døde Hans, og Susanna giftet seg på nytt med Jens Jensen. Like etter døde også hun. I 1762 søkte Jens om å få plassen skyldsatt og skrevet på seg. Men det satte Lars Bentsen seg imot, og det hele endte med rettsak. Ved skjønnsretten i 1764 tapte Lars saken, og da rettsavgjørelsen endelig forelå i 1769 ble det fastsatt at den delen av eiendommen som lå vest for Tverrelva (i dag jordene til Østgården og Jevrum) skulle være Jens Jensens eiendom. Men Jens Jensen ble tydeligvis fortsatt betraktet som husmann. I en kontrakt mellom ham og Lars Bentsen av 1777 står det at Jens Jensen betaler «i aarlig grundleje og afgift 3 – skriver 3 – Riksdaler Danskt Courant og trende dager arbeide, Een i hver Aand.» Her kan du lese en avskrift av kontrakten: Forening mellom Lars Bentzen og Jens Jensen Nye Kvelien 1777

I 1796 fikk Jens Jensen kjøpe et område øst for Tverrelva av Staten. Han hadde da leid området siden 1764. Han giftet seg på nytt med Kiersten Johnsdatter, og 3. gang med Anna Pedersdatter, født 1740. Den eldste sønnen, Jens Jensen Kveli, født 1769, overtok gården. Han står som gårdeier både ved folketellinga i 1801 og i Matrikkelen av 1838. Jens var gift med Kirsten Olsdatter, født 1773. I 1841 ble gården overtatt av sønnen, Jens Jensen Kveli (den 3. Jens), født 1804. Han var gift med Kirsti Andersdatter Løvsjøli, født 1809. Den eldste sønnen deres ble også døpt Jens (den 4. Jens), født 1833. Kirsti Andersdatter døde tidlig, bare 28 år gammel, og Jens giftet seg på nytt i 1839 med Susanna Jørgensdatter Gussvatnet, født 1814. De fikk 6 barn, men det var sønnen Jens fra første ekteskap som fikk overta gården. Han står som gårdeier i jordbrukstellinga 1870. Jens var gift med Lisbeth Johnsdatter Lermon, født 1839 i Frostviken. Den eldste sønnen deres ble den 5. Jens Jensen Kveli, født 1861.

I Jens den 4.’s tid, ble det fradelt flere parseller fra bnr. 6. I 1853 overlot han husmannsplassen Kvetangen til Ole Arntsen, født 1822. I 1861 ble parsellen Kvebrenna fradelt til yngste sønn, Anders Jensen, født 1870. I samme delingsforretning fikk Ole Arntsen fradelt Kvetangen til odel og eie. Kvetangen fikk bnr. 8, mens Kvebrenna (Storbrenna) fikk bnr. 9.
Her kan du lese en utskrift av Delings- og skyldsetningsforretningen:  Skyldsetningsforretning for Kvebrenna og Kvetangen
Ole Arntsen fikk også fradelt en skogteig «Finndalsstrekningen», som fikk bnr. 7.

I 1887 solgte Jens Jensen (den 4.) gården til Anders Morell fra Aker i Oslo, som var sendt til oppfostring hos sin slektning, sogneprest Hesselberg. Allerede i 1891 solgte Anders Morell gården til John Olsen Kveliaunet, født 1839. John Olsen, som i dagligtale ble kalt «Jo Hauga», kom fra «Nergården». Han ble gift med Elen Jensdatter Kveli, født 1844, fra Østgården. De fikk 4 barn, som er innført i kirkeboka med forskjellige etternavn:

Ola Johnsen Kveliaunet, født 1868
Jens Johnsen Haugen, født 1870
Martin Johnsen Haugen, født 1877
Sanna Johnsdatter Kveliaunet, født 1878

I 1875 kjøpte John Olsen Kveliaunet. Kveliaunet ble da fradelt bnr. 1, Kveli (Oppgården) og fikk b.nr. 2. I 1908 ble Østgården delt i to i og med at Vestgård (endret navn til Jevrum i 1923) ble fradelt bnr. 6. Det nye bruket fikk bnr. 12. John Olsen satt da med 3 gårder, slik at han kunne overdra en gård til 3 av barna. Ola overtok Østgården i 1908, samtidig som Martin overtok Jevrum. Sanna fikk overta heimgården, mens Jens fikk en større skogeiendom, som ble fradelt bnr. 2 Kveliaunet.

Ola Johnsen Kveliaunet ble gift med Elvine Olsdatter, født 1875 i Flakstad i Lofoten. Hun kom til Nordli som barnepike hos sogneprest Hesselberg. De fikk 4 barn:

Elen Olsdatter Kveli, født 1895, gift med Tormod Homo, født 1904
John Olsen Kveli, født 1898, gift med Ellen Bruce, født 1895
Signe Olsdatter Kveli, født 1899, gift med Hans Kveli, født 1898
Sverre Olsen Kveli, født 1910, død 1930.

John OIsen overtok Østgården i 1928. Han døde tidlig, bare 38 år gammel, og enka Ellen satt i uskiftet bo til 1958. Da overtok odelsgutten Ola, født 1928, gården. Han ble gift med Ragnhild Støvik, født 1936. Den eldste av deres 3 barn, Per Johnar, født 1956, ble neste eier i 1980. Han er gift med Gun Jönsson, født 1955 i Frostviken. De har 2 barn, Sara, født 1981, og John Daniel, født 1983.

Husmannsplasser

Det har antagelig ikke vært husmannsplasser under gården. Men det finnes en «Pladsmannskontrakt» fra 1904 hvor daværende eiere av gnr. 14, bnr. 6, Ny-Kvelien, Jens J. Haugen og Martin J. Haugen, «erkjender herved at have overdraget til medundertegnede Jens Jensen Aunet en under vores gaard beliggende jordstykke Bruvold kaldet (beliggende ved den kile som dannes ved Tverelvens og vestre Kveliens eiendom støder sammen, og hvis nordre side er begrænset af et opgaaet mærke) til brug og benyttelse paa livstid for sig og kone.»
Dette jordstykket skulle ifølge beskrivelsen ligge mellom 14/32 og Tverrelva. Men det er ingen i Kvelia som kan fortelle om det noen gang har bodd folk på dette stedet. Ingen kan heller huske å ha sett rester etter hus eller tomter i området. Det er derfor mest sannsynlig at Jens Jensen Aunet aldri flyttet til plassen.

Her kan du lese en avskrift av plassmannskontrakten:  Pladsmandskontrakt Jens Jensen Aunet

Seterområder

I forbindelse med en rettssak mellom gårdeier Lars Bentsen i Oppgården og husmann Jens Jensen i 1764 er det nevnt en seter som ligger ¼ mil nord «for den lille seter fra elven nest ved gården». Alt tyder på at nevnte seter er «Gamseteren», som i dag ligger på Jevrum  gnr 14, bnr. 12. Alle husene på seteren ble flyttet, men det vises tufter etter 5 bygninger i dag.


Gamsetervollen er ryddet og det er satt opp skilt hvor de forskjellige bygningene sto. Foto: Ottar Bergli.

Utmarksslått og slåttemyrer

I heftet «Seterbruk og utmarksslått» står det at Østgården drev med myrslått fram til 1945. Det er usikkert hvilke myrer som ble slått av Østgården, av Kvebrenna (Storbrenna), som ble fradelt bnr. 6 i 1861 og av Jevrum, som ble fradelt bnr. 6 i 1908. Men før nye eiendommer ble fradelt, kan en regne med at Østgården hadde myrslått på følgende myrer:

Fra jordbrukstellinga i 1865:
Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter:
a. Sætervoldhø                 12 Læs
b. Rydning                         24 Læs
c. Starslaatter                   60 Læs

SEFRAK-bygg

I 1983/84 ble det gjennomført en registrering av SEFRAK-bygg i kommunen. SEFRAK er et landsdekkende register over bygninger bygd før 1900.

Av de bygningene som ble registrert under bnr. 6, og som fortsatt står, finner vi i dag bare tømmerkassen av «Østgårdsstuggu». Det gamle våningshuset, som sto på nedre side av veien i Østgården, ble demontert i 1998, og tømmerkassen ble satt opp på nytt på ny tomt, som har fått bnr. 79. Denne bygningen inneholder mye historie. Huset ble flyttet fra Kveliaunet rundt år 1900. I huset har det vært skysstasjon, overnattingssted for skolebarn, møtested for kommunestyret, festlokale, poståpneri, butikk og telefonsentral. Boreprøver av tømmeret viser at det er hugget i 3 perioder: 1830++, 1851-59 og 1891-92. En teori er at den eldste delen av bygningen kan stamme fra Nergården. En del av den eldste bygningen ble satt opp på Kveliaunet rundt 1860 og påbygd både i lengde og høyde.


Tømmerkassen av østgårdsstuggu. Foto: Ottar Bergli.

Bilder

Kart