Kveli (Oppgården)

Gårdsnr. 14 – Bruksnr. 1

Eiendommen er på 18183 dekar.
Dagens eier: Hilde Kveli.
Eieren var medlem i Kveli Samdrift DA fram til 2020/2021, da samdrifta ble lagt ned. All jorda blir fortsatt slått. Innjorda ovenfor landsveien blir slått med tohjuls slåmaskin og lagt på høytørke i fjøset på «Nergården». Eieren har per 2021 2 melkekuer, 2 kalver og 10 – 15 sauer. Kuene, kalvene og et par kopplam er i Rømmervasseteren en måned om sommeren.

Eiendomsgrenser

Gårdshistorie

At det har vært bosetting i Kvelia veldig langt tilbake i tid er ganske sikkert. Det kan sannsynliggjøres ved mange funn av gravhauger, jernvinneanlegg og fangstgroper. I «Namdalens Historie» skriver professor Jørn Sandnes at sikre gravfunn som er gjort i området tyder på bosetting allerede i førkristen tid, så langt tilbake som i slutten av eldre jernalder. Det vil si at det nok har bodd folk i Kvelia før år 600 e.Kr. Mest sannsynlig var bosettinga da ved og i nærheten av Kvesjøen.

Første bosetting i nyere tid kan imidlertid dokumenteres. I Inderøens Sorenskriveri’s Justitsprotokoll av 1693 står det følgende:

«Peder Poelsen Quælien lod forkynde sin bøxel sedel paa en Rødningsplatz under Nordlie, kaldet Quælien af ham oprydet og bebiugt, dat Quælien 19. juli 1693 hvilken platz er oprød i kongens alminding».

Allerede i år 1700 ser det ut til at plassen er delt mellom Peder Paulsen og en Bent Hansen Østnaar.   I Inderøens Sorenskriveri’s Justitsprotokoll av 1700 står det følgende:

«Bent Hansen Østnaar lod læse sin bøxel sedel paa ½ delen i en nye Rydningplatz som til sammen er lagt for 3 td leie, som Peder Paalsen nu beboer og den ½ part ny for Bent oplat haver. Pladsen kaldis Quælien og skal ægte hans fosterdatter Reggwald Pedersdatter, bøxlet 16/3 1700».

Det er uvisst hvorledes disse to drev plassene sine og hva som skjedde med dem. Men i matrikkelen av 1723 er det en Lars Iversen Qvelien som er Bøxler og eier. I beskrivelsen av gården står det bl.a. at han har «Sætter i Hiemmemarchen ¼ miil fra Gaarden samt 1 liden beckeqvern». Etter at Lars Iversen døde i 1729 overtok sønnen til Bent Hansen, Hans Bentsen, gården i 1730. Etter en tid overlot han gården til halvbroren Lars Bentsen og startet ryddingen av en ny plass øst for hovedbølet (Ny-Kveli, bnr. 6).

I likhet med alle de andre gårdene i Nordli (og Inderdalen i Sørli) ble Kveligården solgt til Hans Hornemann i 1728. Han videresolgte gårdene til flere eiere på Snåsa. I 1743 var den svenske grensekommisjonen på befaring i Kvelia. I deres rapport står det om eierforholdet på gården:

«Qwedlje, en skattegård på 8 mkl., tilhørende Emerich Støfra paa Snåsa, men bruges av bonden Hans Bengtson, som for den samme betaler til kronen 2 ort og 5 skiling og til jordeieren eller landrotten 3 ort». Videre står det om Fiske: «Fiskerett i Queden (Kvesjøen) men bare til tarvelig husbehov».

Først i 1758 fikk Lars Bentsen skjøte på gården. Selger var Ingebrigt Eriksen Krogsgaard, og kjøpesummen var 210 Riksdaler. Til sammenligning kan nevnes at da John Olsen Lerbakk fikk kjøpe Leirbakkgården i 1762, var det Ole Jonsen Støvra fra Snåsa som var selger, og kjøpesummen var 50 riksdaler.
Skjøte kan du se her: Skjøte fra Ingebret Erichsen Krogsgaarden til Lars Bentzen Qvelien

Brødrene Hans og Lars Bentsen gjorde en muntlig avtale som gikk ut på at Hans og kona Susanna skulle bebo plassen Ny-Kveli på livstid. Men så døde Hans, og Susanna giftet seg på nytt med Jens Jensen. Like etter døde også hun. I 1762 søkte Jens om å få plassen skyldsatt og skrevet på seg. Men det satte Lars Bentsen seg imot, og det hele endte med rettsak. Ved skjønnsretten i 1764 tapte Lars saken, og da rettsavgjørelsen endelig forelå i 1769 ble det fastsatt at den delen av eiendommen som lå vest for Tverrelva (i dag jordene til Ny-Kvelia og Jevrum) skulle være Jens Jensens eiendom. Men Jens Jensen ble tydeligvis fortsatt betraktet som husmann. I en kontrakt mellom ham og Lars Bentsen av 1777 står det at Jens Jensen betaler «i aarlig grundleje og afgift 3 – skriver 3 – Riksdaler Danskt Courant og trende dager arbeide, Een i hver Aand.» Her kan du lese en avskrift av kontrakten: Forening mellom Lars Bentzen og Jens Jensen Nye Kvelien 1777

Lars Bentsen, født ca. 1715, var gift med Dorthe Pedersdatter. De hadde to døtre: Marit Larsdatter, født 1772, og Kirsten Larsdatter, født 1774. I 1783 delte de to døtrene gården mellom seg. Det foreligger to likelydende skjøter fra Lars Bentsen til døtrene. Her kan du lese en avskrift av skjøtet til Marit: Skjøte fra Lars Bentzen Qvælie til Marithe Larsdatter 1783

Marit var gift med Jens Olsen Bratland, født 1762. Kirsten var gift med broren, John Olsen Bratland, født 1760. I 1793 solgte John sin halvpart til Jens og Marit og flyttet til Bratland. Her ser du en avskrift av skjøtet fra John Olsen Bratland til broren Jens Olsen: Skjøte fra Jon Olsen Bratland til Jens Olsen Qvælien

Jens og Marit hadde 6 barn. Den eldste, dattera Beret Jensdatter, født 1792, ble gift med John Olsen Lerbakk (Jo Nedrebakken) og flyttet til Leirbakkgården. Det fortelles at Beret først var forlovet med Ole Larsen Ness (klokker-Ola), og at det var søskenbarnet hennes, Beret Johnsdatter Bratland som var forlovet med John Olsen Lerbakk. Beret Johnsdatter hadde odel på gården Bratland, mens forloveden Ole Larsen ikke hadde noen gård. De to parene ble da enige om å bytte kjærester, og således ble det gård på begge parene. Du kan lese hele historien om kjærestebyttet her:  Kjærestebytte først på 1800-tallet (2)

Odelsgutten på Kveligården, Lars Jensen, født 1794, ble neste eier av gården. Dette skjedde etter skifte i 1818 der enka Marit og barna overdro gården til ham. Her kan du lese en avskrift av skjøtet: Skjøte fra enke og arvinger etter Jens Olsen Qvælien  I skifteskjøtet nevnes også at med på kjøpet følger Nedre Kvelia. Dette er første gang «Nergården» nevnes. I 1826 solgte Lars Jensen «Nergården» til broren Ole Jensen. Det finnes ingen oversikt over eiendomsgrensene til «Nergården», men i matrikkelen av 1838 fikk begge eiendommene fastsatt samme skyld. Hans Kveli mente at alt areal på sydsida av Kvelielva tilhørte «Nergården». Men om husene på gården lå på nordsida eller sydsida har det ikke lyktes å finne ut.

I 1841 byttet Ole Jensen gård med Ole Hansen Holand, født 1803, som var bruker på Totsås. Ole Hansen var gift med Marith Johnsdatter Lerbakk, født 1805. De hadde 4 barn:

  • Hans Olsen Kveli, født 28.08.1835, død 1892. Kom til Skjelbred.
  • John Olsen Kveli, født 05.01.1839, død 04.02.1926. Se John Olsen Kveliaunet (Jo Hauga) på bruksnr. 2
  • Doreth Olsdatter Kveli, født 1842, død 1923. Giftet seg med Jens Larsen Qvelien i hans 2. ekteskap.
  • Jens Olsen Kveli, født 1845. Kom til Skjelbred.

Det foreligger ikke noen underskrevet kjøpekontrakt eller skjøte for neste overdragelse av «Nergården». Men det er Hans Olsen Kveli som selger gården til Jens Larsen. I gårdshistoria til Bolling står det at vergen til Hans solgte gården tilbake til Oppgården i 1850, men det er mulig at salget foregikk allerede i 1846.

I skjøte fra Hans Olsen Kveli til Jens Larsen Kveli, som først ble utstedt 12. mars 1862 står det: «Selgeren forbeholder seg forkjøpsrett til den del av eiendommen som ligger på søndre side av Qvælien-elven». Av det kan en vel slutte at det var eiendom på begge sider av elva som tilhørte «Nergården». En teori er at gårdstunet lå på nordsida. Her kan du lese en avskrift av kjøpekontrakten fra Hans Olsen Kveli til Jens Larsen: Kjøpekontrakt fra Hans Olsen til Jens Larsen Kveli

Lars var gift med Beret Danielsdatter Totland, født 1794. De fikk 3 sønner, hvorav den kjente Jens Larsen Kveli, født 1822, var den eldste. Han overtok gården i 1850. Her ser du en avskrift av skjøtet: Skjøte fra Lars Jensen til Jens Larsen 09.07.1850

I 1865 ble det foretatt en revisjon av matrikkelen. Endelig vedtak om skyldsetting ble først gjort i 1870. Her kan du lese forslaget: Revisjon av matrikkelen – Qvelien (Oppgår’n)

Jens Larsen var først gift med Karen Rolandsdatter Estil, født 1827. De fikk en datter, som ikke levde opp. Karen døde i 1864, og Jens giftet seg på nytt med Dordi Olsdatter Kveli, født 1842 i «Nergården». Etter at Jens døde i 1888 giftet Dordi seg på nytt i 1890 med Jakob Fredriksen Holand, født 1856. I Matrikkelen av 1891 er det Jakob Holand som er oppført som oppsitter på gnr. 14, bnr. 1.

Oppgården i 1885.

Jakob og Dordi døde i henholdsvis i 1922 og 1923. Gården hadde de testamentert til Jakobs bror, Fredrik Fredriksen Holand, født 1868. Han hadde i lengre tid fungert som en gårdsbestyrer i Oppgården fordi broren var mye opptatt med offentlige verv, bl.a. som ordfører i flere år. Fredrik var gift med Marit Hansdatter Skjelbred, født 1868. Marit var datter til Hans Olsen Kveli, som flyttet til Skjelbred. Hun vokste opp i Oppgården hos sin tante Dordi. Det er Fredrik (Gukku) og Marit (Mæret) som er opphavet til Oppgårdsslekta. Det er ingen etterkommere verken etter Jens Larsen, Dordi eller Jakob.

Fredrik og Marit hadde 6 barn. I 1923 overdro de gården til odelsgutten, Hans, født 1898. Han var gift med Signe Olsdatter Kveliaunet, født 1899, fra nabogården, bnr. 2 Kveliaunet. De fikk 6 barn. Den eldste, Ola H., født 1921 ønsket ikke å overta gården. Han endte etter hvert opp som ordfører, stortingsmann og fylkesmann. Gården ble i stedet overdratt til sønnene Jakob, født 1924, og Sverre, født 1932. De drev gården sammen i perioden 1959-1965. Da løste Sverre inn Jakobs andel og ble eneeier.

Hans Kveli har skrevet om hvor tøft det var å overleve i 1930-åra: De magre 30-åra – av Hans Kveli

I 1977 overtok en av sønnene til Jakob, Ole Harald Kveli, født 1953. Han er gift med Eva Sæther fra Tufsingdal, født 1952. De har to døtre, Solvår, født 1977, og Hilde, født 1980. Ole Harald og Eva bygde opp et helt nytt gårdstun på flatlandet nedenfor Oppgården . Dermed ble det en ny «Nergård». Hovedlåna i den gamle gården fungerte som kårbolig i mange år for Ole Haralds onkel og bestefar.

I 2000 startet de opp samdrift sammen med brukerne i Østgården og i Berglia. Senere kom også eierne av Kvemo vestre med i samdrifta. Det ble satt opp et stort fjøs for løsdrift ved det nye gårdstunet, og etter hvert ble det også investert i melkerobot. Hilde overtok gården, og medlemskapet i Kveli Samdrift DA i 2009. Hun har noen sauer i det gamle fjøset. Hilde har en datter og en fostersønn.

Her er en oversikt over alle eierne av Oppgården: Eiere Oppgårn

I 1941 ble Oppgården fredet. Fredinga omfatter i alt 10 bygninger. Det spesielle med Oppgården er at fredninga gjelder hele tunet. Det hevdes at dette er det eneste komplette tunet i Trøndelag fra 1800-tallet. Nesten alle bygningene stammer fra Jens Larsens tid. Men stallbygningen, som Jens bygde, raste sammen og ble bygd opp på nytt under ledelse av Jakob Holand i 1897. Saufjøset er det eneste bygget på det gamle tunet som ikke er fredet. Det huset som sto der saufjøset står i dag brant i 1950, og et noe tilsvarende bygg ble satt opp på samme tomta.

På Oppgården finnes fire slåttemarker med A og B-verdi, og området har dermed en nasjonal verdi. I tillegg er der naturbeitemark med A-verdi. Arealene blir ivaretatt med årlig slått og beiting. Det er utarbeidet skjøtselsplan for slåttemarkene. Skjøtselsplanen fra 2012 ble revidert av Anders Lyngstad i 2019.

Husmannsplasser

Hegglia

Serianna Johnsdatter Ingulfsvand, født 06.06.1870, kom til husmannsplassen Heggli, og tok også Heggli som etternavn. Hun ble gift 24.06.1891 med Fredrik Olsen Tunnsjørøyrvik, født 1862. Mannen hennes døde tidlig, og hun satt igjen med 7 barn. Det 8. barnet døde da han var 3 år. Serianna flyttet til Grong i 1947 hvor hun døde i 1953. Tomtene etter både hus og fjøs er godt synlig i dag.

Her kan du se husmannskontrakten til Fredrik Olsen Tunnsjørørvik:  Husmandskontrakt Fredrik Olsen Tunsjørørvik

På oppfordring skrev Sverre Kveli et notat om Hegglia og Serianna våren 2018. Du kan lese det her: Serianna Heggli – av Sverre Kveli

Nesmoen

Nessmo var også først husmannsplass. Knut J. Tunnsjø festet plassen i 1887. Han var først gift med Lisbeth Jensdatter Jorm, født i 1871. Senere ble han gift med Sanna Larsdatter Bratland, født 19.03.1856. I folketellinga for 1910 står hun oppført med navnet Sanna Næsmo og som kona til Knut i Nessmo.

Her kan du se en avskrift av husmannskontrakten til Knut J. Ingulfsvand:  Husmandskontrakt Knud Jonsen Ingulfsvand (Næsmoen)

Senere kom Johan Bustadmo til Nessmo. Han var gift med Lovise Fredriksdatter Kveli fra Oppgården. I 1950 overtok hennes bror, Finn Kveli, plassen. Først i 1952 ble bruket fradelt bnr. 1 og fikk bruksnr 34.

Bruket er fraflyttet for flere år siden, men brukes som feriested av eieren i Oppgården.


Gammelstuggu i Nesmoen. Foto: Ole Harald Kveli.

Bjørkmoen

Fra Reidar Bollings gårdshistorie:

«Plass under Oppgården. Bortfestet 1873 til Jon Kristiansen fra Sparbu f.1848, d.1883. I 1900 satt Svend Karlsson på plassen. Født i Sverige i 1875 g.m. Beret Iversdtr. f.1864. Etter han kom Roland Bjørk til Moen. Født i Sverige 1865, d.1952 g. 1898 med Anne Marta Hansdatter Kvebrenden f.1867.»

Det har ikke vært mulig å finne noen sikker dokumentasjon av plassen og beboerne før 1900, men Roland var en kjent skikkelse i Kvelia. Han ble bare kalt Roland Andersa. Han var bl.a. dreng i Oppgården. Så vidt vites hadde ikke Roland og Anna Marta noen etterkommere. Bruket ble fradelt bnr. 1 i 1951 til Peder J. Skogen, og fikk bnr 32. I «Norges Bebyggelse» fra 1958 står det at våningshuset på Moen var bygd i 1913. I tillegg var det på 1950-tallet fjøs med låve, størhus og vedskjul på eiendommen. Men dyrkajorda utgjorde ikke mer enn rundt 5 mål. I tillegg leide brukerne litt jord av Jevrum (bnr. 12). I 1995 ble bruket tilbakeført hovedbølet, og alle bygningene er i dag fjernet og tomtene planert ut.


Husmannsplassen Bjørkmoen, som senere fikk gnr. 14, bnr. 32, var ikke store jordstykket.

 


Widerøes flyfoto fra 1961.

Seterområder

Oppgården hadde flere setrer i utmarka lenge før Rømmervasseteren ble bygd opp. I beskrivelsen av 271 Qvelien i matrikkelen i 1723 står det: «Sætter i Hiemmemarcken ¼ miil fra Gaarden.» En regner med at seteren som er nevnt her er «Gamseteren» som vi i dag så vidt kan finne tufter etter på gnr. 14, bnr. 3, Harbækvold.

I Bygdebok for Lierne kommune, bind III, står det at Lars Jensen, som eide Oppgården fra 1818 til 1850, hadde tre setrer, vårseteren «vest i Bergom», en solvendt beliggende setervoll som ga tidlig beite, «sommerseteren» på sørsida av elva ovenfor Harbækvold, og «høstseteren» nede ved Kvesjøen for å utnytte «toven». En kan så vidt se hvor «Gamsetervollen» var i lia ovenfor Harbækvolden, mens det er tydelige rester etter en stall på «Kveseteren», som helt sikkert var nevnte høstseter. Det fortelles at seterstuggu brant ned, men at det ble bygd opp ei skogastuggu ved Kveseteren senere.

Hans Kveli skriver i et dokument til bygdeboknemnda i 1985 at etter at Lars Jensen overtok gården i 1821 ble det brukt bare en seter – Rømmervasseteren, men dette er nok noe usikkert. Etter at det ble etablert seter i Oppgården hadde gården høstseter
Ifølge Ragnar Harbækvold har det aldri vært seterdrift under Harbækvold-gården.

Området der vårseteren lå bærer fortsatt navnet «Setervollen». Den ligger et par hundre meter vest for Kvelibrua ved Leirbakkveien. Her finnes det rester etter en steinmur, hvor det kan ha vært ei badstu eller en jordkjeller.


Setrene til Oppgården, som antagelig også ble benyttet av Nergården.

Hans Kveli fortalte i et intervju først på 1980-tallet at det også var en seter på «Villjo-vollen». Dette er innjorda ovenfor Berg. Hans mente at Nergården brukte denne seteren som vårseter, og at Nergården også brukte Gamseteren (Sommerseter på kartet) og Kveseteren. Nergården var eget bruk fra 1826 til 1846. Ifølge Hans Kveli tilhørte alt land på sørsida av Kvelielva Nergården. Ifølge Ragnar Harbækvold har det aldri vært seterdrift under Harbækvold-gåredn. Det er derfor sannsynlig at setrene på sørsida ikke ble brukt etter at Harbækvold ble fradelt Oppgården i 1875.

Hans Kveli skriver i et dokument til bygdeboknemnda i 1985 at etter at Lars Jensen overtok gården i 1821 ble det brukt bare en seter – Rømmervasseten. Og  Oppgården hadde lenge høstseter i østre enden av østervatnet (omtrent der Erlend Malmo har hytte i dag).

 

Intervju med Sverre Kveli om seterdrift 05.10.2017:

 

Intervju med Sverre Kveli om seterdrift, myrslått og høyonn 05.10.2017:

Utmarksslått og slåttemyrer

I bygdeboknemndas temahefte «Seterbruk og utmarksslått» står det ikke noe om hvilke myrer som ble slått av brukerne i Oppgården. En har derfor måttet forholde seg til navn på myrer angitt på kart, samt opplysninger fra kjentfolk, bl.a. Hans Kveli og Sverre Kveli. Men alle slåttemyrene står ikke på kartet ifølge Hans og Sverre. Bl.a. ble myrene ved Rømmervatnet, nedenfor seteren, slått. Her sto det også ei forbu, omtrent der hvor Lars Gunnar Liljefjäll har bygd hytte.

Ifølge Sverre Kveli slo «Nordbakkan» myrer vest for Rømmervatnet og øst for Litjfjellet (mot Bjørkmyra). Sverre mener at de var noen av de siste som slo på myra i Kvelia. Han er sikker på at det pågikk myrslått her etter krigen.

Intervju med Sverre Kveli om myrslått 04.06.2018:

 

Det er også sikkert at «Berglian» slo på Bjønnfloen og på flere av myrene ned mot vesterenden av Vestre Rømmervatn. Sverre Kveli forteller at de hadde satt opp ei «Finngamme» ikke langt fra vatnet, hvor de overnattet når de var «på myra». Sverre har sett rester etter gamma, men det er ikke mulig å finne hvor den sto i dag. I og med at Berglia ligger på andre sida av Storfjellet, forteller det litt om hvor viktig myrslåtten var. Det måtte jo være en nokså strabasiøs vei over fjellet gjennom «Bergliskaret», både når de skulle på myrslått, og når høyet skulle kjøres heim om vinteren. Ifølge Sverre Kveli ble ikke Parmyrin slått, for her var det hesteslipp om sommeren.

I husmannskontrakten til Fredrik Olsen Tunsjørørvig i Hegglia fra 1895 står det følgende:

«Fjeldslot har husmanden paa nordre side af østre Rømyrvand, de saa kaldte Vigmyrene. Skræpperbomyren, Gomyren og Langmyren.
Paa søndre side af sistnævnte vand, fra Storfjeldgrubben og østover til og med slotten omkring Stemningspluttene, Sundmyrene medtaget, untagelse gjøres af Fjeldboslættet, Storstakken nordenfor Fjellboden og 2 Stakslet mit for pladsen Næsmoen, som tilhører denne plads.
Husmanden tilpligtes at gjøre stengsel omkring sit fjeldhø, saa gaardmanden ingen forpligtelse har til at passe for husmandens hø eller slot.»

I grunnlaget for revidering av matrikkelen i 1865 står det under Matr. No 148, Løbe No 174 med en «Plads»:

  • Sætervolder               25 Læs
  • Opryddet Skoveng    12 do

«Gaaardens Fjeldslaatter benyttes ikke af den nuværende Eier selv, de kan aarlig afgive 120 Læs og bortleies leilighetdsvis for en Deel til andre.»

SEFRAK-bygg

I 1983/84 ble det gjennomført en registrering av SEFRAK-bygg i kommunen. SEFRAK er et landsdekkende register over bygninger bygd før 1900. For Oppgården gjelder dette en rekke bygninger:

Gnr/Bnr Navn på gården Bygning Antatt oppført Status 2017
14/1 Oppgården Våningshus 1858 Bra vedlikeholdt. Malt siste gang i 2015.
14/1 Oppgården Driftsbygning

(steinfjøs)

1860 Steinmuren er usikker. Utbuling påvist. Tiltak vurderes. Kan bli aktuelt å bygge den opp på nytt.
14/1 Oppgården  

Stallbygning

1897 Moderne kjøkken bygd inn i nordre del i 2004. Støpt forskansningsmur på nordsida i 2001.
14/1 Oppgården Stabbur 1860-1870 Malt i 1996. Aktuelt å mure opp nye pilarer i alle hjørner. Det samme gjelder sabburstrappa.
14/1 Oppgården Bekkstue 1860 Oppstramming i 2010. Tilbygg på vestsida gjenoppbygd samtidig.
14/1 Oppgården Melkhus Ca. 1870 Restaurert i 2010. Nesten som nytt.
14/1 Oppgården Brønnhus 1880 Restaurert i 2010. Nesten som nytt.
14/1 Oppgården Smie Ca. 1848 Restaurert i 1998/99.
14/1 Oppgården Badstu 1834 Restaurert i 2017/2018. Brukt på nytt til røyking av kjøtt i 2018.
14/1 Oppgården Sommerfjøs 1860-1870 Restaurert i 2012/13.
14/1 Rømmervass-
seteren
Seterstue 1870 Aktuelt med ny og høyere mur og nytt gulv, kanskje også ny bordkledning.
14/1 Rømmervass-
seteren
Seterstue 1931 Delvis restaurert. Tilbygg med biodo 2005.
14/1 Rømmervass-
seteren
Seterfjøs Ca. 1860 Satt opp på nytt i 1985 med tømmer fra to fjøs.
14/1 Rømmervass-
seteren
Melkhus Ca. 1860 Restaurert 1987
14/1 Rømmervass-
seteren
Gris-/kalvehus Ca. 1860 Restaurert 1987
14/1 Rømmervass-
seteren
Forbu Ca. 1860 Flyttet og bygd opp på nytt ca. 50 meter lenger opp på vollen.

Biologiske verdier – Skjøtselsplaner

Oppgården

På Oppgården finnes fire slåttemarker med A og B-verdi, og området har dermed en nasjonal verdi. I tillegg er der naturbeitemark med A-verdi. Arealene blir ivaretatt med årlig slått og beiting. Det er utarbeidet skjøtselsplan for slåttemarkene. Skjøtselsplanen fra 2012 ble revidert og oppdatert i 2019.

I den reviderte skjøtselsplanen står det om tidligere skjøtsel:
«Skjøtselen har i høy grad vært tilfredsstillende, og tilstanden på Oppgården er svært god. Lokaliteten har samme høge verdi i 2019 som i 2012 (og tidligere), og ved NiN-kartleggingen havner den i kategorien «svært høg kvalitet». Ved vurdering etter DN-håndbok 13 får den i 2019 verdi A.»

I kapittel 2.3 Tradisjonell og nåværende drift i skjøtselsplanen er det mye interessant historie, både om Oppgården og om Jens Larsen Kveli.

Se hele skjøtselsplanen her: Skjøtselsplan_Oppgården Kvelia_2019_red

Se video om raking av tørrhøy på Oppgårdsjorda i 2013.

Se videosnutt av Magne med forriva.

Rømmervasseteren

I 2012 ble det også utarbeidet skjøtselsplan for Rømmervasseteren. Denne ble også revidert og oppdatert i 2019.

I den reviderte skjøtselsplanen står det om tidligere skjøtsel:
«Skjøtselen har i høy grad vært tilfredsstillende, og tilstanden på Rømmervasseteren er god til svært god. Lokaliteten har samme høge verdi i 2019 som i 2012 (og tidligere), og ved NiN-kartleggingen havner den i kategorien «svært høg kvalitet». Ved vurdering etter DN-håndbok 13 får den i 2019 verdi A.»

Se hele skjøtselsplanen her: Skjøtselsplan_Rømmervassetra_2019_red

Bilder

Kart