Berglia

Gårdsnr. 14 – Bruksnr. 4 og 5

Eiendommen 14/4 har et areal på 1907 dekar, mens 14/5 er på 2840 dekar.
Dagens eier: Jørgen Bergli, gift med Karen-Anna.
Eierne er medlemmer i Kveli Samdrift DA, som driver med melkeproduksjon.

Eiendomsgrenser

Berglia, gnr. 14, bnr. 4                                                                                   Berglia, gnr. 14, bnr. 5

Eieren driver også gården Liberg, gnr. 1, bnr. 27, og skogteigen Kvenngresslia, gnr. 14, bnr. 15, ved Kveliveien. Liberg er på 729 dekar og Kvenngresslia på 2068 dekar.

Gårdshistorie

Gården var fra først husmannsplass under bnr. 1 Oppgården. Ole Mortensen Sandvigen, født 1825, hadde festekontrakt på plassen fra 1855. Her kan du lese  en avskrift av husmannskontrakten til «Ol-Mårsa»:  Husmandskontrakt Ole Mortensen Sandvigen

I 1861 fikk han kjøpe gården av Jens Larsen Kveli, og bruket fikk bnr. 4. Her kan du lese en avskrift av delingsforretningen: Delings og Skyldsætningsforrætning Ole Mortensen Sandvigen

Allerede i 1854 kjøpte Ole Mortensen en parsel av gnr. 8, bnr. 3, Leirbakken Øvre, av Hans Johnsen Lerbak. Her er en avskrift av kjøpekontrakten (som var særdeles vanskelig og oversette fra gotisk): Kjøpekontrakt 22.09.1854 fra Hans Johnsen Lerbak til Ole Mortensen Sandviken  Først i 1861 ble det foretatt «Delings- og skyldsætningsforrætning» og  tinglyst skjøte på seterstrekningen «Berglisæter». Denne fikk nå gnr. 14, bnr. 5. Her kan du lese  en avskrift av skylddelingsforretningen:  Delings og Skyldsætningsforrætning Bergliseteren
Bruksnr. 4 og 5 er senere drevet som en enhet. På bnr. 5 er det ikke dyrkamark.

I 1865 ble det foretatt en revisjon av matrikkelen. Endelig vedtak om ny skyldsetting ble først gjort i 1870. Her kan du se en avskrift av forslaget fra 1865: Revisjon av matrikkelen i 1865 – Berglien

I 1870 solgte «Ol-Mårsa» avvirkningsrett til all skog på eiendommen til Kjellberg & Sønner. Kontrakten var på 50 år. I 1895 ble kontrakten ugyldig fordi den norske regjering hadde bestemt at det ikke var lov å inngå uthogstkontrakter på mer enn 25 år. Dette gjorde det mulig for neste gårdeier, Lars Arntsen Ness,  å selge skogen på nytt, denne gangen til Ole Olsen Kvetangen. Felles for begge kontraktene var at det gjaldt relativt stor skog, nemlig et minimumsmål på 24 cm i 4 meters høyde. Her kan du lese en avskrift av kontrakten: Kontrakt om skogsalg fra Lars A Bergli

Ole Mortensen var gift med Kirsti Arntsdatter Ness, født 1815.«Ol-Mårsa» og Kersti hadde 4 barn, men bare de to døtrene vokste opp. Den eldste, Sigrianna Olsdatter, født 1846, giftet seg med Lars Arntsen Ness, født 1839. De etablerte seg først som brukere på gnr. 14, bnr. 3, Harbækvold i 1875. I 1881 overtok de også Berglia, og var eiere av begge gårdene helt til 1889. Da solgte de Harbækvold til Nils Eriksson Wallberg fra Sjulåsen.

Her kan du lese en avskrift av skjøtet fra Ole Mortensen til Lars Arntsen: Skjøte fra Ole Mortensen Sandvigen til Lars Arentsen Næs 01.11.1881 Kjøpesummen var 1.000 kroner + kår til faren og mora til en årlig verdi av kr 1.000. Her kan du lese en avskrift av kårkontrakten: Kårbrev fra Lars Arentsen Næs til Ole Mortensen og kone

Det var egentlig den yngste dattera, Beret Olsdatter, født 1852, som skulle overta Berglia. Men hun var sykelig og døde 36 år gammel. Hun var gift med John Rolandsen Bjørhusdal, født 1848. Etter at han giftet seg med Beret, tok han Bergli som etternavn. Etter konas død etablerte han seg på Storarnbygget og tok også Storarnbygget som etternavn (i dag gnr. 6, bnr. 11, Åmo). John og Beret hadde et barn, Karen, født 1880. Etter moras død vokste hun opp hos sin bestefar «Ol-Mårsa» og tanta Sigrianna i Berglia. Karen ble gift med Jørgen Strindmo, og de tok over gnr. 6, bnr. 11, Åmo.

Lars og Sigrianna hadde 7 barn. I 1903 overlot de eiendommen til sønnene Ole Larsen, født 1870, og Arnt Larsen, født 1881. Ole var ugift, mens Arnt giftet seg med Dordi Pedersdatter Lerbakk, født 1873. Foreldre til Dordi var Peder Arntsen Østnor, født 1829, og Marit Hansdatter Lerbakk, født 1846. Arnt og Dordi hadde 6 barn. I 1947 overtok brødrene Lars, født 1907, og Peder Magnus, født 1908, Berglia. Lars var utgift mens Peder giftet seg med Edla Kristine Nordbakk, født 1927. De fikk 3 barn.

I 1975 overtok sønnene Arnt, født 1953, og Leif, født 1958, eiendommen. Dette var tredje gang et brødrepar samarbeidet om drifta av slektsgården. Arnt og Leif drev gården sammen helt til i 2005 da de valgte å selge gården til søskenbarnet Brynjar Bergli, født 1953. Han er gift med Carina Eriksson, født 1959. De har 3 barn. Den eldste, Jørgen, født 1981, overtok gården i 2012. Jørgen er gift med Karen-Anna, født Strand. De har 3 barn.

Her er en oversikt over hele Berglislekta:  Berglislekt

Seterområder

Strekningen Bergliseter 14/5 ble fradelt Leirbakken 8/3 i 1862. Bergliseteren ble brukt fram til omkring 1900. Da ble seterhuset flyttet til Olderneset hvor det tidligere var en husmannsplass (Oldermoen), antagelig for at seteren da ble liggende nærmere gården. Det er vel fra da av at Bergliseteren ble kalt «Gamseteren». I et interjvu med Lars og Peder Bergli først på 1980-tallet fortalte Lars at «goffa» Lars Arntsen Bergli også kjøpte husene på Støseteren og flyttet dem til Oldernesseteren. Støvika hadde seter et stykke oppe i lia sørvest for Bergliseteren. Kirkesanger Erik Wikkelsmoe, som eide Støvika i perioden 1847 – 1885, hadde avtale med Hans Johnsen Lerbak på Leirbakken 8/3 om beiting for sine «Kreature» på denne strekningen i hele sin levetid.


Ruin etter fjøs på Bergliseteren. Foto: Ottar Bergli.

På setertomta på Olderneset står det fortsatt ei murpipe av stein. Det vises også et firkantet kjellerhull, som var kledd med store steinblokker fra steinbruddet oppe i Oldernesbekken. Vest for seterstuggu sto det et fjøs. Ifølge Lars og Peder ble fjøsmuren kjøpt av Martin Haugen og brukt på sommerstuggu på Jevrum. Oppe på bakken fortalte de at det sto to sommerfjøs. Ovenfor sommerfjøsene var det ei «Kaldkjøll» med melkhus. Melkhuset ble flyttet til Berglia og brukt som kvennhus etter at det var slutt med seterdrifta. Seterdrifta på Olderneset opphørte da Leirbakkveien kom i 1925. Før veien ble bygd gikk ferdselen fra Leirbakkdalen nedover Berglijorda, over elva og forbi seterhusene.

Utmarksslått og slåttemyrer

I et dokument i forbindelse med revidering av matrikkelen for Lierne i 1865 er det oppgitt for hver gård hvor mye «Gaardens Udslaatter og Fjeldslaatter afgiver aarlig»::
Gaardens Fjeldslaatter afgive aarlig 20 Læs
Dertil kommer af aarlig leiet Slætte 20 Læs

«Storstakkslette» ligger nord for gården. Sverre Kveli har fortalt at «Berglian» leide myrslått av Oppgården helt nede ved Rømmervatnet på andre sida av Storfjellet. Her hadde de ei «finnkøy» (gamme), som de bodde i når de «lå på myra». I tillegg antas at de slo en del av myrene på sørsida av elva. Ifølge Lars Bergli arronderte faren Arnt Larsen og farbroren Ole Larsen hele sørsida av Jens Haugen, og de hadde rett både til jakt og myrslått på denne strekningen. Det er derfor sannsynlig at det var de som satte opp Nybua og drev myrslått på Nybumyrin.


Nybua i 2018. Foto: Ottar Bergli.

Fangstgroper

På Berglieiendommen er det registrert 7 fangstgroper, 2 ved Ivabygget, 3 på Berglikammen og 2 på Jensnessa. Det er også ei fangstgrop på østsida av Berglikammen, men denne ligger på gnr. 14, bnr. 46. Dette er den eneste som er registrert i Askeladden.

 

SEFRAK-bygg

Sted Objekt Antatt bygd Størrelse Andre opplysninger Eier(e) 2017 Status 2017
Oldermoen Seterstuemur 325 cm høy Opprinnelig husmannsplass under Haugen. Våningshuset ble fyttet til Sandvika i 1900. Deretter bygde Berglia seter på samme plassen. Jørgen Bergli Muren står der fortsatt. Rester etter kjeller.
Berglia Våningshus 1882 1700 x 680 Kjeller under kjøkken og stue. Jørgen Bergli Fjernet. Tomta planert.
Berglia Basstu Ca. 1850 390×320 Jørgen Bergli Fjernet. Tomta planert.
Sør for Leirbakkelva Seterstueruin Ca. 1880 570×430 Setervollen delvis ryddet. Bålplass. Jørgen Bergli Ruinene vises fortsatt.

 

Bilder

Kart